For mange er denne søken eller lengsel viktig. Det skapes noe. Viljen settes fri. For når viljen spiller på lag med å søke dette større, ja, da skjer det noe. Selv om jeg ikke vokste opp i et hjem der religion og kristendom var naturlig, ja, vi gikk ikke på julaftensgudstjeneste en gang, var der likevel en stilltiende aksept av at Gud var en del av det hele.
Og jeg visste det. Alt som barn i 10 årsalderen hadde jeg en bevisst anelse av dette. Jeg kunne sitte ute i hagen og merke et større nærvær. Uten å vite kom denne følelsen av at der var noe mer. Jeg kunne erfare at jeg ble fylt av et nærvær som jeg ikke kunne sette ord på.
Som for mange andre ble konfirmasjonstiden avgjørende. Der fantes det språk og ord på det jeg fornemmet. Ja, arkitektur, bilder, sang, musikk, liturgi og handlinger. Min bevissthet om Gud fikk næring. Mye var rart og merkelig. En type forkynnelse jeg opplevde var usunn og ødeleggende. En annen var bekreftende og frigjørende. Men, bak både den ene og den andre form så jeg mennesket som lengtet etter å være en del av dette større; En søken etter Gud.
Det endte med at jeg studerte teologi og ble prest. Så er der mye vi kan si om kirke og tro som ikke er av det beste. Men bak både form og uttrykk er der et dypt ønske for meg og mange som tilhører kirken, at vi søker dette som er noe mer. For meg har kirkens ord, tro og liv vært til hjelp. Salmeskatten, bibelord, trosbekjennelse, musikk, kultur, kunst, arkitektur og musikk i kirkelig sammenheng har vært en berikelse. Jeg har funnet et sted der jeg får næring for min søken.
Og nå er jeg prest. I Storetveit menighet. Og jeg har et dypt ønske om at den som søker Gud skal oppleve våre gudstjenester og samlinger forankret i denne søken, eller lengsel etter et Guds nærvær.
Å lede en gudstjeneste er å stå framfor Gud med seg selv. Jeg er et vanlig menneske med alt det som det innebærer. Men, jeg ønsker at den som søker kirken, skal merke at det som skjer er en hellig handling. At der skjer en sammensmelting. Både for meg som prest, men og for alle. At vi alle er der som den vi er, og møter den Gud som er så mye mer.
En gudstjeneste er ikke tilfeldig. Kirkeårets tekster legger føringer på innhold og tema. Og så blir det valgt salmer, musikk, bønner og forkynnelse som svarer til tema og utfordringer i tiden. Det ligger et stykke håndverk til grunn. Flere er involvert; Prest, kantor, kirketjener, tekstleser, nattverdsmedhjelper, kirkevert, ansvarlig for barn, blomsterdekoratør, liturgiske medhjelpere, ofte kor og musikere og ansvarlig for kirkekaffe.
Driven for at dette skjer er ønsket om å bli ett med Gud, og at dette møtet gir inspirasjon til å møte hverdagslivet slik det er.
Storetveit menighet ønsker å være en menighet som er åpen og inkluderende og som speiler Guds kjærlighet. Vi vil at våre gudstjenester skal være inspirerende og utfordre til tro og personlig utvikling. Da kan gudstjeneste bli et sted som gir et puff til mer tro og mer engasjement i hverdagen. Vi- lengselen er det mange som har i seg.