Ofte kjenner vi oss usikre når noen har mistet sine kjære. Hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi møte den sørgende på en god måte?

Førstehjelp ved sorg

Det er tungt å være alene i sorgen. Derfor har kirken samlet tanker og konkrete tips som gjør det litt lettere for oss å være der for medmennesker i sorg. Sorg er smertefullt, samtidig kan sorgen bli mer utholdelig når den deles. Kirken har lang erfaring i å møte og støtte sørgende. Tipsene her er tenkt som en hjelp i den første tiden, når noen har mistet en de er glad i.

All sorg er unik. Det finnes ingen instruksjoner som alltid er rett, det er ingen absolutte sannheter. Kanskje er det også en av årsakene til at så mange føler seg usikre når de skal møte andre i sorg. Med disse tipsene håper Den norske kirke å kunne bidra til at flere kjenner seg litt tryggere og bedre forberedt, slik at ingen rundt oss må være ensomme i sin sorg.

Ta ansvar for kontakten
Vi må ikke legge ansvaret for å holde kontakten på den sørgende. Unngå å si «ring meg om det er noe, jeg er her for deg». Da er sjansen stor for at den sørgende ikke orker å være den som skal ta kontakt. Si heller «jeg ringer deg på tirsdag, ta telefonen om du orker». Om den sørgende ikke svarer, kan du ringe igjen. Og igjen og igjen.

Ta initiativ
Foreslå en helt hverdagslig aktivitet. Du kan invitere på kaffe, til å se en film, eller til å bli med på en liten tur ut. Mange sørgende lengter etter en pause i sorgen og litt alminnelig hverdagsliv. Husk at den du inviterer med kanskje takker nei, og det er helt greit. Det viktigste er at du spør – og at du tør spørre på nytt.

Bryt stillheten
Mange synes det er vanskelig å ta kontakt med den som sørger. For hva skal du si? Tenk om det blir helt stille når du ringer, eller kanskje den sørgende begynner å gråte? Det viktige er ikke hva du sier, men at du våger å bryte stillheten. Av og til er en tekstmelding en bedre løsning enn en samtale, det er ofte lettere å ta imot og svare på en melding.

Vis nærvær
Mange av oss er være redde for å trenge oss på, og det kan fort ende med at vi ikke gjør noe i det hele tatt. Kanskje tenker vi at den sørgende helst vil være i fred, eller at vi skal vente med kontakt til «det verste har gått over». Vi må vise tydelig at vi er der, slik at den sørgende ikke føler seg utenfor eller oversett.

Gi rom
Det kan være mange som sørger over det samme mennesket samtidig. Menneskene som har mistet en nær, har hver og en en unik relasjon til den som er borte. Sorgen er ulik fra person til person. Vi må unngå å ta over med våre egne minner og følelser. Vi må huske at det er den sørgendes følelser, uansett hva slags følelser det er, som er de som gjelder. Våre tanker og fortellinger er selvfølgelig også viktige – men ikke viktigst.

Vær tålmodig
Vis forståelse for at enhver sørgende har sin egen sorgprosess. Ikke «trøst bort» sorgen, og ikke vis frustrasjon over at den sørgende ikke kommer seg videre. For sorgen har ingen «best før-dato», og det finnes verken normal eller unormal lang tid for sorg. Noen har behov for å fortelle samme historie om og om igjen, og for noen kan det være en viktig del av det å forstå og bearbeide sorgen.

Ikke glem sorgen
Du kan skrive opp i kalenderen når det har gått tre, seks eller tolv måneder siden personen døde. Så kan du ta kontakt igjen da. Når omverdenen går videre er det lett å tro at sorgen blir mindre, men mange føler det motsatt. Sorgen blir kanskje verre. Spesielt når ingen andre synes å huske eller bry seg lenger. Sorg er smertefullt, men gjennom å dele sorgen, kan den gjøres lettere å bære.

Husk årsdagen
Spesielle minnedager og jubileer er ofte krevende, selv etter mange år. Som medmenneske kan du gjøre en forskjell for den sørgende ved å vise at du deler sorgen og husker fortsatt den som er død. Disse minnedagene kan være dødsdagen, fødselsdagen eller et annet spesielt tidspunkt som markeres. Og selve oppmerksomheten denne dagen kan være storslått eller liten, det viktige er at den sørgende ikke trenger å være alene i sin sorg.

Fortsett å minnes
Ikke vær redd for å prate om personen som er død. Se på bilder og del minnene med hverandre. Det kan være ekstra viktig å tenke på når den sørgende er et barn, for da er ofte vi voksne enda mer forsiktige og redde for å komme for nær vanskelige følelser.

Hjelp i hverdagen
Det er mange praktiske ting du kan gjøre for den sørgende, ting som kan bety mer enn ord. Iblant kan omtanke være å sitte barnevakt, lage middag, klippe plenen, gjøre innkjøp eller vaske i huset. Du kan rett og slett gjøre omtanke om til konkrete handlinger.

Besøk et minnested
Er det et spesielt sted som kan knyttes til den døde? Du kan gå dit med den sørgende og minnes sammen. Tenne et lys ved graven, spille musikken den avdøde likte aller best, bade fra brygga som betydde så mye for den døde, eller gå på restaurant og bestille favorittretten til den som er borte. Det finnes mange måter å minnes en person på.

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jesaja 41,10)

Teksten er utarbeidet av Svenska kyrkan og oversatt av Kirkerådet, Den norske kirke.