Om lag 65 prosent av de avdøde i Norge blir gravlagt i en kiste på en kirkegård eller gravlund, såkalt jordbegravelse. Slik gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Etter søknad kan denne fristen forlenges dersom det foreligger tungtveiende grunner. Det er gratis med jordbegravelse på en gravplass i avdødes bostedskommune.
Om lag 35 prosent av de avdøde blir kremert i et krematorium. Kremasjonen skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Seremonien forut for kremering blir ofte kalt bisettelse. Urnen skal settes ned på en offentlig gravplass senest seks måneder etter dødsfallet. Frem til urnenedsettelsen oppbevares askeurnen på krematoriet eller hos gravplassmyndigheten i den kommunen hvor urnenedsettelsen skal finne sted.
Kirketjener bistår ved urnenedsettelser. De etterlatte kan være til stede ved graven hvis de ønsker det. Som regel er urnenedsettelsen en privat markering, men Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn vil, i spesielle tilfeller, kunne delta dersom de etterlatte ønsker det.
Det er anledning til å ta avgift for kremasjon. Om det tas betalt, og eventuelt hvor mye, kommer an på hvorvidt kommunen dekker kremasjonen helt eller delvis, og på prisen ved det enkelte krematorium.