Før i tida, da folk levde nærmere kirkeåret, var fastetida av stor betydning. Nå registrerer folk flest denne høytiden mest i form avat kafeer og butikker tilbyr fastelavnsboller i et par ukers tid.
– Fasten er sterkere for katolikkene og enda sterkere for muslimene med sin ramadan, sier sokneprest Svein Hunnestad.
Han forklarer fastetida sånn:
– Det er en tid for å vende seg innover, møte Gud og leve et litt enklere og strammere liv. Perspektivet er at vi skal være mer opptatt av Gud og andre mennesker enn oss selv, sier soknepresten.
Selv prøver han å spise mindre kjøtt og å oppsøke stedene som rommer fastens kjerne.
Hensikten er å avstå fra noe.
– Å gå ut av den vanlige rytmen for å vende oss mot de indre, det åndelige. Nå bruker noen fasten til for eksempel å avstå fra Facebook en stund.
I kirken er det forskjellig hvordan man forholder seg til fasten.
– Det som i alle fall vil være gjenkjennelig er bruken av litaniet – en gammel forbønn. Den vil brukes ved de fleste gudstjenester i tida fram til påske, lover sokneprest Svein Hunnestad.