På vei mot oppstandelsens lys
Gjennom fastetiden jeg har søkt etter stillhet og pust i naturen. I følge en app på telefonene har jeg gått/løpt mange flere kilometer i uken, sammenlignet med året før. Noe av det handler nok om at naturen gir meg ro og fred for alt tankespinn i møte med verdens usikkerhet. Noe består, fuglene synger om lysere tider og snart må snø og is gi tapt for solens varme stråler. Våren holder meg fast i troen på det dikteren Andre Bjerke har sagt: Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår. Alltid er det på jorden et sted tidlig vår. Våren kommer uansett og viser oss at det finnes krefter som er sterkere enn kulde og død.
Livets vår: Et hvert liv er speilet i ulike årstider og selv om man kanskje befinner seg i den kaldeste, åndelige vinter, vet vi at våren kommer. «Nytt liv av daude gror» (Elias Blix). Og i naturen må det faktisk være ulike årstider for at naturen skal fungere etter sin plan. Slik er det også med oss mennesker. Det er de ulike årstidene som viser oss hva livet virkelig er. Livet- gitt oss av Gud – han som ble menneske for å komme oss helt nær og som kjenner alle livets tider på godt og vondt.
Våren og påsken danner til sammen et vakkert bilde på Guds rike – for om våren springer nytt liv frem fra det som tilsynelatende var dødt, akkurat som Jesus seiret over dødskreftene på oppstandelsens morgen. Vi står på den andre siden av fortellingen. Vi møter påskens fortellinger i oppstandelsens lys. Det gir meg håp på vei inn i langfredags mørke.
Det er en salme som har blitt særlig viktig for meg gjennom fastetiden og det er en gave når salmer kan si noe konkret inn i en situasjon der vi søker etter handlingsrom og håp. Kirkekoret minnet meg om denne skjulte skatten på en kveldsmesse sist høst. Den sier noe om forvandlingens kraft både i mennesker og skaperverk. Om Guds evne til å vekke til liv – skape noe nytt.
Det er en vakker salme som åpner med et tydelig bilde av Gud som kjærlighetens kilde – En Gud som vil vise oss fredens vei og som har evne og vilje til å omskape oss, hente oss inn når vi har gått oss vill – komme oss i møte med lys, inn i alle våre mørke rom.
Jeg liker salmen fordi den er så ærlig og konkret. Den er blottet for tradisjonelle og velbrukte klisjeer, og har en tekst som går rett i kjernen av hva det vil si å være menneske på jord. Den beskriver en verden av terror, tårer og maktmisbruk og blir for meg et rop til Gud om hjelp til å endre kurs: «omskap oss Gud, vis verden nåde, gi oss forvandlingens kraft fra deg». Det siste verset konkretiserer salmens omkved og blir et rop om å finne tilbake til den vei vi innerst inne vet er den viktigste: «Stans du oss, Gud. Vis oss din vilje. / Søstre og brødre er vi på jord. / Hjelp oss i dag å ta tilbake / paradishagen, skapt ved ditt ord.»
SALME 727 Lysenes Gud
Lysenes Gud, kjærlighetens kilde, stjernenes Skaper, jorden er din. Fred er din vei, Gud, du som tilgir og som lar vann for forvandles til vin. Omskap oss, Gud, vis verden nåde, gi oss forvandlingens kraft fra deg. Gi oss forvandlingens kraft fra deg.
Veier vi gikk, ufortjent frihet, skapt i ditt bilde sviktet vi deg. Valg som gikk galt, feil som vi gjorde, misbruk av makt formørket vår vei. Omskap oss, Gud, vis verden nåde, gi oss forvandlingens kraft fra deg. Gi oss forvandlingens kraft fra deg.
Hjertet blir hardt. Terror og tårer, angst for de andre er blitt vår del. Tillit er tapt, grådighet hersker. Krig og konflikter knuger vår sjel. Omskap oss, Gud, vis verden nåde, gi oss forvandlingens kraft fra deg. Gi oss forvandlingens kraft fra deg.
Stans du oss, Gud. Vis oss din vilje. Søstre og brødre er vi på jord. Hjelp oss i dag å ta tilbake paradishagen, skapt ved ditt ord. Omskap oss, Gud, vis verden nåde, gi oss forvandlingens kraft fra deg. Gi oss forvandlingens kraft fra deg
T: Shirley Erena Murray 2004
O: Eyvind Skeie 2006
M: Per Harling 2004