Kort tid etter at den gamle kirken brant ned i 1878 blir det skrevet at "kvinner på gårdene" i Asker samlet inn penger og kjøpt tre klokker på henholdsvis 490, 250 og 152,5 kg. Klokkene er støpt av J. G. Grosse i Dresden i Tyskland og bærer inskripsjonene
«Ære være Gud i det høyeste», «Fred på jorden» og «Velbehag i menneskene».
Det finnes tre måter å bruke klokkene på:
– Ringing som er den vanligste bruken.
– Kiming som markerer fest og høytid
– Klemting som først og fremst brukes ved gravferd.
Klokkenes liturgiske funksjon er å forkynne Guds ære, å samle Guds folk til gudstjeneste, og å kalle Guds barn til bønn og forbønn, samt minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen.
Klokkeringingen i dag er praktisk talt lik den vi har hatt helt fra 1600-tallet.
Klokkene inngår også i varslingssystemer for katastrofer og mobilisering.