Det ble brukt lokal kalkstein da den gamle steinkirken ble bygd med hjelp av utenlandske fagarbeidere mellom 1150 og 1200. Bygget besto av to rom med en 1,5 meter tykk mur. Kirken var innviet til tre helgener. Altere for to av dem sto i skipet på hver side av den smale koråpningen.
Etter reformasjonen i 1537 ble det krevd at menigheten skulle forholde seg rolig under prekenen, så skipet fikk sitteplasser. Tilgangen til koret ble åpnet. I 1705 ble det bygd sakristi med gravkammer under, til sokneprest Søren Michelsen Schumachers familie.
Med reformasjonen overtok statsmakten ansvar og myndighet over kirkene. Hver kirke hadde egne eiendommer som var med å finansiere drift og vedlikehold. Etter «Den store nordiske krig» var statskassen tom. Asker kirke med kirkens jord ble solgt i 1723 til en mann som forsømte vedlikeholdet av kirkebygget.
Asker herredstyre kjøpte i 1847 kirken tilbake. Det ble laget en plan for reparasjoner og fornyelse. I 1822 hadde kirken fått orgel, og senere en jernovn. Tidligere var kirken ikke oppvarmet. Hver gård hadde sine egne sitteplasser. Ved fornyelsen i 1850 ble de erstattet med vanlige benker og galleri.