Torsdag reiste vi på utflukt til Kjerringøy gamle handelssted. Asha fra Somalia, Naija fra Afghanistan, Fatima og Samira fra Syria og Hassanut fra Sudan. Å være diakon i menighet er ingen sak når gleden er så stor blant de som reiser. Frivillig medarbeider Anne-Lise var selvsagt med på turen. Hennes innsats og ønske om å bidra var ei forutsetning for at denne gruppa ble starta tidlig i år. Sjåfør ved bussen til Norsk folkehjelp var Leif Pedersen, vi benytter anledninga til å takk han her.
På vår utflukt fikk vi sett Kjerringøy kirke fra innsiden. Vi tok oss tid til å vandre rundt, og å snakke om Jesus som også omtales i Koranen. Ei av kvinnene delte at hun har vært i mange kirker; «Våre naboer i Syria er kristne. De kom og spiste ved våre sene middager under ramadan, og vi ble invitert inn i deres kirker når det var bryllup i familien.» Som diakon vil jeg invitere til videre samtale om tema i gruppa, det slår meg at erfaringa deres kan komme oss tilgode. Å være raus i møte med ulikheter, å bygge bro mellom religioner og folk. Økt kjennskap vil kunne gi økt forståelse, en langt bedre vei enn krav om å legge av seg eller ta til seg av hverandres skikk eller overbevisning.
Etter å ha vært i kirka fikk vi omvisning med tolk inne på handelsstedet. Tolken oversatte mellom norsk og arabisk, og inne i kafeen fikk vi dronning Sonjas fiskesuppe til lunch. Suppa var smakfull, råvarene var lokale. Kvinnene ville vite hvordan suppa ble laget, Astrid Olsen delte framgangsmåten med fiskekraft som en hovedkilde til den gode smaken. Vi besøkte kramboden med betjent Kurt Lyngved bak disken, der fikk vi vite at herr Zahl var en kjøpmann med omsorg for folk. Zahl strøk ut gjelden til kvinnene som ble sittende alene med barna etter at deres ektefeller hadde omkommet på havet.
Havet lå nesten helt stille denne siste torsdagen i juni, kvinnene sang i bussen på vei tilbake til byen. Jeg er i ferd med å lære noen arabiske ord nå. Må allikevel innrømme at de arabiske dansetrinnene er mye enklere å huske for meg, som har vokst opp i diskotekenes storhetstid. Kvinnene hilser til menighetsrådet i Bodin og til Sør-Hålogaland bispedømme. Begge har bidratt med midler som har gjort sommerens utflukt mulig!
Ingrid Løkken, diakon i Bodin