SKJERSTAD KIRKESTED.
Den eldste skriftlige kilde som nevner Skjerstad sokn, er fra 7.nov 1390.
Funn av gamle gravminner, strekker tiden ytterligere bakover: 3 steiner med kors i relieff, dateres til 1200-tallet og er de eldste gravminnene i Nord-Norge. Rester av et solkors i kleberstein er funnet, og er det eneste av sitt slag nord for Ålesund. Tilsvarende kors dateres til 1100-tallet.
Vi vet ikke hvor mange kirker som har stått på Skjerstad, men det antas at det har vært kirkebygg så lenge kirker har eksistert i Nord-Norge.
Vi vet at det i 1633 ble oppført en ny kirke på samme sted som den(de) gamle hadde stått, nemlig der presteboligen står i dag. Kirken som ble reist i 1633, var en korskirke og ble bygget utenpå den gamle! Kirkens utseende og interiør er godt beskrevet i Kallsboken.
Imidlertid var grunnforholdene rundt kirken og kirkegården svært vanskelig, og våren 1759 ble kirken revet og gjenreist på der dagens kirke står. Dette omfattende arbeidet tok likevel ikke mer enn 5 mnd, og 21.oktober 1759 ble kirken innviet på ny tomt. Kirken var malt med rød tranfarge, hadde løkformet tårn og sto på en solid steinmur. Kirkegård ble anlagt rundt kirken. Denne kirken ble restaurert og bygget om i 1840. Både innvendig og utvendig ble kirken svært forandret- og som en kuriositet kan nevnes at en jernbolt som tjente som feste for gapestokken, ble fjernet. Vi har gode beskrivelser av eksteriør og interiør for kirken både før og etter restaurering. I 1841 ble det første orgelet anskaffet. Kirken ble kalt "Moderkirken" og var hovedkirke også for området på nordsiden av fjorden, og helt til svenskegrensa. "Stranden og Vattenbygdene" fikk reist hjelpekirke på Fauskeeidet i 1869.
18.febr. 1873 ble Skjerstad kirke rammet av lynnedslag brant ned til grunnen. Ingenting av inventaret ble reddet, og det var stor sorg blant folk. Diskusjonen om gjenreising tok tid; særlig ble størrelsen på ny kirke et vanskelig punkt. Det endte likevel med at ny kirke fortsatt skulle være hovedkirke, og pga folketallet, måtte den ha plass til 1000. Den nye kirken ble innviet 31.okt 1877, og det fortelles at ved store kirkesamlinger, kunne så mange som 1200 mennesker få plass. Ikke uten grunn ble kirken kalt " Saltens katedral". Denne kirken ble rammet av brann i 1955, men det er mange som fortsatt har levende minner om kirkebesøk her i glede og sorg.
Da ny kirke skulle planlegges, vakte det en god del misnøye at det ble planlagt kirkebygg i mur og ikke lenger en trekirke. Kirken er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg (som også har tegnet Rådhuset i Oslo), og er bygget i "middelalderstil", utfra tanken om at Skjerstad er et gammelt kirkested. Kirken ligger som et landemerke på sørsiden av Skjerstadfjorden. Mange som ser kirka for første gang, tror den er mye eldre enn sine snart 50 år. Kirken ble innviet 25.okt.1959, og feiret 50 årsjubileum i 2009.
Visste du at:
•Ved prestegården på Skjerstad, på det gamle kirkestedet, står det gamle gravminner fra 1200-tallet. Her ligger også ei alterplate fra katolsk tid, og kopi av et solkors, tilsvarende størrelsen på det som det er funnet rester av på stedet.
•Navnet Skjerstad, eller Skirastadir, som det står i gamle skrifter, muligens kan komme av ordet "skira" som betyr døpe eller rense, altså "døpestedet".
•Døperen Johannes var regnet som Skjerstad skytshelgen i katolsk tid.
•Et av de aller første postkontor i Salten var på Skjerstad. Folk som kom til kirke, kunne i samme anledning også få sendt post og lignende.
•Kirkeklokkene i Skjerstad kirke har flg innskrift: "Skjærstad kirke Kong Oscar II 1877"Den største klokken veier nesten 700 kg, den minste veier omtrent halvparten.Klokkene ble berget i kirkebrannen i 1955.
•Du kan lese om Skjerstad kirke i "Vett og Uvett" !! Stykket heter "Da Capo" og handler om en stor kirkekonsert som en gang skal ha funnet sted.
•Helt til 1964 var Naurstad, Mjønes, Vågan og Holstad en del av Skjerstad kommune og sognet selvfølgelig også til Skjerstad kirke.
•Dagens kirke har ca.500 sitteplasser.
•Øverste punkt på kirkespiret er 37 m over bakken.
MISVÆR KIRKE
Misvær kirke ble innviet 31.oktober 1912. Det var et resultat av et sterkt ønske fra folk som bodde i Misværområdet, og som opplevde kirkeveien til Skjerstad som besværlig, da særlig vinterstid med delvis islagt fjord. Allerede i 1898 var kirkegården i Misvær tatt i bruk, og tanken om eget kirkebygg ble holdt varm. I kommunens papirer er kirken første gang nevnt i 1908, da en komite skulle beregne kostnadene til en kirke, uten å binde seg til å bygge den. Først i 1910 ble det gjort vedtak om at kirken skulle bygges, med byggestart i 1912. Finansieringen var basert på innsamlede og offentlige midler. Det finnes detaljerte opptegnelser over inventar og utstyr som er gitt som gaver til kirken.
Gjennom kirkens over 100-år gamle historie, er den blitt en kjær og selvfølgelig del av livet i bygda. Ikke minst vises det gjennom alt dugnadsarbeid som gjennom tiden er utført her. Det er med god grunn den kalles en "dugnadskirke".
Visste du at:
•Det står et gammelt stabbur, "Korshuset", på Mohus i Misvær. Dette ble sannsynligvis brukt både som et religiøst samlingssted og til å oppbevare likkister vinterstid mens fjorden var islagt. Huset var i bruk fram til ca år 1725. Huset er innvendig dekorert med akantusranker.
•Altertavla i Misvær kirke er malt av Ola Abrahamsen.
•Antall dugnadstimer brukt til restaurering av Misvær kirke i 1998-1999, var hele 2960 timer!
•Misvær menighet var eget sokn fra 1997-2015. Tidligere var det kapelldistrikt under Skjerstad.