Mange har sett deg på TV og noen har sett deg på Babysang, men vet kanskje ikke så mye om deg. Det kan være fint for folk i Drøbak å bli litt bedre kjent med deg!
Kan du si litt om bakgrunnen din?
- Jeg vokste opp på ei øy i Trøndelag; Hitra, sammen med to søstre, far fra Nord-Norge og mor fra Skien, så har litt identitetsproblemer der. På et lite sted blir man fort kjent, spesielt når man er prestefamilie, som tar plass på hver sin ulike måte og har egne og andres forventninger å leve opp til. For meg var det viktig å ikke bli stemplet som prektig, så en periode brukte jeg mye banneord.
Hvordan vil du beskrive deg selv og kan du røpe noe som ikke så mange vet om deg?
Jeg er vel en kunstnertype og en blanding av introvert og ekstrovert. Jo eldre jeg blir, jo mer oppmerksom blir jeg på dette med å være seg selv. Det er nesten som å bli barn igjen, at man er seg selv uten å tenke så mye på hvordan man «bør» være som man ofte gjør når man er yngre. Selv om jeg er åpen og kan prate med alle, har jeg et stort behov for egentid. I perioder har jeg «hyperfokus» og så trenger jeg å trekke meg tilbake og lade batteriet. Det må være en balanse i det. Som barn var jeg glad i være inne og glad i å lese bøker. Det er jeg fortsatt og bruker biblioteket flittig.
Det kanskje mange ikke vet er at jeg er veldig glad i sci-fi og fantasy! Jeg har væt utkledd som alv fra Ringenes herre og liker det som er nerdete. Det er også spennende med tanke på tiden vi lever i og utviklingen med for eksempel kunstig intelligens og at vi samtidig søker tilbake til de filosofiske spørsmålene; om hva vi er, hva skal vi være, hva som er viktig.
Hvordan havnet du akkurat her og har du noen positive og negative ting å si om Drøbak?
Da vi bodde i Oslo begynte vi å dra på besøk til Drøbak, uten at vi visste noe om stedet. Behovet for nærhet til havet var stort, og da vi fikk barn ble det den klassiske flytte ut av Oslo-gryta for å få mulighet til å kjøpe hus og hage. Det er en fin balanse å jobbe i Oslo og bo i Drøbak. Selv om dette er et mindre sted er det også et sted hvor det er liv; Det er mye å ta seg til, bra kultur og samfunnsliv, trygt og godt for barna og mange fine folk som har vært viktig for vår trivsel. Drøbak er et sted som tiltrekker seg mye kreative folk synes jeg, som er stolte av der de bor og hjemmene sine. Estetisk sett er det også et veldig spesielt og fint sted. Det som kan bekymre meg er om alt dette vil bestå; det er viktig å bruke lokalsamfunnet vårt, som butikker og spisesteder i sentrum. I vinterhalvåret er det jo mye mindre som skjer og flere steder har stengt.
Hva inspirerer deg?
Ord og tekster! Jeg kan sitte og lese på biblioteket og så henger jeg meg opp i et ord, for eksempel «dandelion» som betyr løvetann på engelsk. Tankene spinner videre rundt betydningen av ordet og hvordan det kan bli begynnelsen på en sang. Så når jeg ser ord eller tekster som jeg legger ekstra merke til, tenker jeg på hvordan jeg kan bruke de i en sang.
Hva vil du med musikken og er det noe du ellers brenner for?
Gjennom en 20 år lang karriere har det med å utøve vært veldig viktig; Å kunne skrive og synge, få ut det kreative som bobler og vil ut! Det er ikke så viktig å ha det som en jobb for bestandig, men at musikken er til stede i livet mitt i en eller annen form.
Ellers brenner jeg for et mangfoldig miljø, for minoriteter. Flere kvinnelige ledere hadde vært bra, for å nevne noe. Noe som trigger meg, er de som skal mene noe om hvem andre skal kunne elske. Det er viktig at utviklingen ikke stopper opp, at vi ikke går tilbake i tiden.
Hvordan kombinerer du familieliv med karriere?
Det er ikke nødvendigvis slik at man alltid år til alt samtidig, og noe må man forsake. Det blir ikke så mye tid som jeg kunne ønske til venner og familie som også bor spredt. Jeg jobber 80 % i Oslo musikkråd, er DJ, artist og småbarnsmor. Heldigvis har jeg høy arbeidskapasitet og han jeg er sammen med har også det, vi er rause med hverandre. Når jeg er på reiser tar vi gjerne barna med, det er fint å kunne gå og legge seg sammen med dem når jobben er ferdig.
Hva er ditt forhold til kirken?
Kirken har vært en del av oppveksten min og som nevnt var vi en prestefamilie på et lite sted. Oppfatningen av hvordan vi skulle være passet ikke alltid med hvordan vi var. Så det var på godt og vondt men mest godt. Det var fint å vokse opp i kristen kultur, med lite press i forhold til fest og alkohol og mange aktiviteter og tradisjoner som jeg tror er viktig for barn i oppveksten. Det er naturlig at også mine barn er med aktiviteter og kirkens rolle i samfunnet inneholder mange gode verdier som jeg deler. Kirken er også et trygt sted og bringer med seg mye musikk i livet, allsang og et miljø man kan ta del i der man bor. eg har vært en flittig babysang deltaker, det har vært viktig spesielt før jeg fikk barn nr. 2, godt å stykke opp hverdagen litt, å ha et sted å logge seg på. En ting er babysangen, like fint er praten med de andre etterpå hvor man kan snakke om baby-ting som ingen andre gidder å høre på.
Julekonsertene:
Du har hatt noen julekonserter i Drøbak kirke, hvordan kom det i gang?
Det er et prosjekt som oppsto over en kopp kaffe mellom Lenny, meg og Hans Petter i Drøbakfestivalen. Vi hadde lyst til å lage en tradisjon med julekonsert i kirka. En møteplass for andre voksne i byen og en plass for alle følelser knyttet rundt jula.
Slik ble «Nabojul» til, og vi gleder oss hvert år til å komme i gang.
Hvordan vil du beskriv kirka som konsertarena?
Drøbak Kirke er et varmt rom, med god akustikk og akkurat passe stor for den følelsen vi vil oppnå under julekonsertene. Vi er så glade for at vi får leie kirka til denne anledningen.
Sist men ikke minst så lurer vi på om det blir Nabojul-konsert i år også?
Det blir det, fredag 13. desember!
