Nå er sommerferien over og vi legger en annerledes sommer bak oss. Vi har alle fått samme restriksjoner: hold deg i Norge - og kanskje Danmark hvis du vil - men lengre reiser anbefales ikke.
Og hva har dette gjort med reiselystne nordmenn?
Fram til nå har vi jo jobbet og slitt, og vi gjør det med fremblikk, vi vet at det kommer en pause der framme- et par ukers pusterom hvor vi kan finne hvilepulsen igjen.
Vi har spart opp ferien vår til sommeren, vi har gledet oss til å bruke penger på late dager langs hvite strender og lyseblått hav.
Men så ble det ikke sånn.
Uansett så tror jeg at vi ser etter hvile på feil sted. Jeg tror ikke vi finner den sanne hvilen langs hvite strender og med en god paraplydrikke i hånda.
For er det ikke sånn at når ferien er over så sitter du igjen med en sånn følelese av at du ikke er helt utvilt. Du skulle gjerne hatt mer ferie. (Jeg pleier å si at småbarnsforeldre burde ta seg en ferie etter ferien for å hente seg igjen...!)
I Matteus 11:28-30 sier Jesus:
28 Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
Og fordi året 2020 så langt har vært preget av strevsomhet og tunge byrder for mange, tørr jeg å påstå at den sanne hvilen kun kommer fra Jesus- så søk han for han vil gi din sjel hvile.
---
Det å fortelle Jesus hvordan du har det akkurat nå, kan gjøre at du føler deg litt bedre, eller iallefall litt mindre alene, etterpå. Kanskje kan du be Jesus om at han må hjelpe deg til å hente deg inn i høst etter en annerledes og kanskje slitsom vår?