I hvert fall hvis man skal tro vitneutsagnene som fremkom under datidens hekseprosesser. Her fremstår Østfold nærmest som et eget magisk univers, der trollkvinner ikke bare skal ha menget seg med djevelen på sabbater og Blokksberg-utflukter. De skal i tillegg ha forårsaket sykdom, forlis og barnløshet, og melket bygdas kuer tom for melk ved å «sette fire pinner i veggen og melke dem så det fosset i bøtta».
- Østfold var ikke mer «magisk» enn andre steder på 1600-tallet, men det er riktig at trolldom og magisk kunnskap var en del av hverdagen. Både konge, kirke og folk trodde på trolldom, forteller Arne Bugge Amundsen, professor i folkloristikk.
Har hekseprosessene som tema
Den Fredrikstad-baserte professoren har blant annet forsket på folkereligiøsiteten i eldre tider, og skal fortelle mer om denne på kommende Fritime i Kirkens hus. Samtalekvelden går av stabelen tirsdag 18. juni, har denne gangen hekseprosessene som tema.
Nå hører det med til historien at vitneutsagnene nevnt innledningsvis, ofte kunne fremkomme under sterkt press og gjerne tortur. 1600-taller var nemlig tiden da hekseprosessene i Østfold var på sitt mest intense. Man regner med at 38 prosesser ble gjennomført i perioden 1560 til 1760. 14 av personene som var mistenkte for trolldom ble henrettet – langt flesteparten av dem var kvinner. En av dem var Anne Rimer – den siste som ble brent som heks i Fredrikstad, i 1653.
Arne Bugge Amundsen, kulturhistoriker
Med mor til Blokksberg
Det er vanskelig å vite i hvilken grad de dømte selv oppfattet at de hadde utøvd trolldom. Mange av hekseprosessene var ofte utløst av rene nabokonflikter, der man utsatte trolldomsrykter om hverandre. Det som er sikkert er at både konge, kirke og folk flest trodde på trolldom på 1600-tallet. Ofte var det samfunnets mest ressurssvake som ble dømt. Samtidig påpeker Amundsen at det fantes mennesker som rent faktisk mente at de kunne utøve trolldom på 1600-tallet:
- Fra andre steder i Norge eksisterer det beretninger fra folk som selv hevder å ha vært på Blokksberg. Det finnes også en beretning fra et barn som hevder å ha vært med mor til Blokksberg.
Pakt med djevelen
- Det finnes i tillegg beretninger om mennesker som skal ha inngått en pakt med djevelen. På Voss skal man ha funnet en slik pakt i nøkkelhullet i kirkedøren. Med sitt eget blod hadde en lokal sersjant skrevet pakten, mot å motta en viss pengesum. Til gjengjeld skulle djevelen få hans sjel om 30 år.
Amundsen utdyper disse historiene på kommende Fritime som har fått navnet En hekseprosess.
Fritimen tar utgangspunkt i historien om Anne Rimer. Da hun ble brent på torget i Gamlebyen, deltok en prest i henrettelsesritualet. Hva skjer når en prest og en heks møtes i 2024, vil Fritimen vite.
To hekser og en prest
For å finne ut av dette er de to «moderne» heksene Renate Elida Haug og Ylva Karin Linnestad invitert. De kaller seg hekser med stolthet, og driver blant annet sjamanskolen Brisingamen. Til å møtet stiller også Kristin Winlund, sogneprest i Torsnes.
Fritimen vil blant annet vite: Hva tenker presten om kirkens rolle i hekseprosessene? Og hva tenker heksene om å møte en prest – en representant for tidligere tiders undertrykking av hva de tror på?
Artist Desirée Ulvestad-Grandahl starter kvelden med en monolog om Anne Rimer fra forestillingen «Heksejakt». Etter panelsamtalen åpnes det for innspill fra publikum. Kveldens konferansier er Werner Winlund, og ordstyrer er Mia Gill Kristiansen.
Kilder: