«Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i», sang den himmelske hærskare over verden julenatt, og over det lille barnet i krybba.
«Å se det store i det små» er blitt et uttrykk for oss, på mange måter en klisje. Men klisjeer rommer ofte en sannhet. Og er det noe jeg er blitt minnet om på mine reiser i hele bispedømmet, er det nettopp å se det store i det små. I møte med menneskers liv og lengsler og behov for trygghet og fellesskap lokalt, er vi i berøring med verdens liv og lengsler og behov. I møte med sørgende som har mista en av sine kjære, eller i møte med nybakte foreldre, vekkes kjærligheten og omsorgen som er universell. Studerer vi naturens mikroorganismer, eller gleder oss over en bie eller en blomst, observerer vi samtidig universets mysterium og hele det uendelige kosmos. Jeg har lært å se det store i det små, fordi Gud kom til verden i et lite barn. Fordi Gud lot seg føde til jorda. Ordet som ble menneske. Ser du det store i det små?
Ordet skapte lyset i skapelsens morgen. Gud sa: «Det bli lys.» Og det ble lys! Dette Ordet fødes på ny og blir lys som lyser i mørket, ja, som lyser for hvert menneske. På denne måten åpner Johannes sitt evangelium. I kunsten kommer dette til uttrykk i malerier av Jesu fødsel. Det finnes ikke noe lys i stallen. Men lyset i maleriet stråler ut fra barnet. Og det er dette lyset som kaster lys på alle de andre i stallen. På stolte og slitne foreldre. På fattige og litt forskremte gjetere. På dyr og detaljer i rommet. Det lyser på alt det skapte, og skaper ny virkelighet. Dette er kunstens tolkning av virkeligheten som skapes i Jesu fødsel og i Guds komme til verden. «Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»
Jula kommer med en gave til oss alle. Den kan synes liten og ubetydelig. Bare ord? - en fortelling om en fødsel? Men Jesus skaper en forskjell. Juleevangeliet gir oss et bilde å feste håpet til.
Ser vi det store i det små? Nå som verden feirer jul igjen, møtes vi av evangeliet om nåde, håp og glede. Våger vi tro det, som gjeterne på marken? Når vi tenner lysene, synger og samles og spiser – i kirkerommet og i alle andre rom i høytiden. Over hele verden, der kontrastene er så store at de nesten ikke er til å holde ut, og når virkeligheten slår imot oss, ligger det i vår julefeiring en bønn og et levende håp. Et lys som skinner i mørket. I Ordet som skaper lyset og livet. I Gud som kommer – får vi også tro.
Ole Kristian Bonden
Hamar biskop