Stavkirken
Hærlands eldste kirke var en stavkirke innviet til St. Margareta, med beliggenhet på gården Hærlands grunn. Det er uvisst når St. Margaretas kirke ble oppført. De eldste dokumenter tyder på at kirken må være oppført før 1408. De fleste stavkirker i Norge ble bygd i tidsrommet 1000-1400, så Hærlands første kirke stammer sannsynlig fra dette tidsrommet.
Stavkirken kjennes kun gjennom bevarte regnskaper fra 1600-tallet. Der fortelles det at kirken hadde skip med lavere og smalere kor i øst, og et tømret våpenhus oppført i 1627 i vest. Kirken hadde en takrytter i skiptaket og takene var spontekkede sadeltak. Veggene var bordkledde og både skip og tak hadde sydvindu. Koret hadde portal i syd og skipet i vest. Den ytre kledningen var av sagbord som ble regelmessig reparert og tjærebredd.
Av kirkens faste inventar er det bevart en kleberstens døpefont i romansk stil fra ca. 1150. Kummen er fir-sidet, men med et sølvfat fra 1879. I tillegg er en prekestol fra 1654 bevart og står i dagens kapell. Den er i ek og furu og har store felt- og beslagornamentikk. Fargene er trolig fra 1700-årene, med gråhvite fyllinger med marmorering og blågrått treverk.
Kirken fra 1701
Isteden for den nedrevne stavkirken ble det i 1701 bygget en ny tømmerkirke ca. 1 km lenger nordvest i bygda. Den lå på gården Revhaugs grunn. Av kontrakten med byggmesteren var det en liten og uanselig kirke. Frem til 1719-21 hadde kongen eid kirkene, men på grunn av pengevansker ble en lang rekke kirker solgt av Fredrik IV til private, deriblant Hærlands kirke.
Kirken fra 1778
Etter kirken fra 1701 ble det oppført en ny kirke, men denne kjennes kun fra et fotografi og en upresis beskrivelse av sogneprest Wilse. Den gamle grunnplanen fra kirken fra 1701 ble bevart. De forskjellige delene av bygget ble ordnet i en trinnvis oppbygging mot den spisse takrytteren midt på skipstaket.
Denne kirken, som den fra 1701, kom til å bære preg av at den var eid av private. Den var ikke særlig solid og måtte rives allerede i 1877.
Kirken fra 1701 og denne lå litt lenger øst for dagens kirke, omtrent midt i det nåværende steingjerde som går rundt kirkegården.
Kirken fra 1879
Dagens kirke fikk grunnstenen nedlagt i juli 1878 og ble innviet 19. mars 1879.
Dette er en trekirke av laftet tre i gotisk stil, etter tegninger av arkitekt Welhaven. Byggmester var Ivar Hansen Bruserud fra Hærland. Langkirken har 500 sitteplasser. Den er enkel og lys med stort orgelgalleri. Opprinnelig var himlingen i koret blått med stjerner i gull.
I vestgavlen er det trappeoppgang til orgelgalleriet og klokkehuset. Fra kirkemuren til toppen av spiret er det 48 meter. Koret har inngang til et sakristi i nord og et i syd. Utvendig er veggene kledd med hvitmalt staffelspanel. Taket var opprinnelig tekt med teglstein, men denne ble senere byttet ut med skifer.
Det ble i 1880 årene kjøpt pipeorgel til den nye kirken, men dette orgelet ble i 1960 byttet ut med et elektrisk orgel.
Det ble også laget en ny døpefont til kirken i 1880-årene som er i marmorert tre og kalkformet. Den står i dagens kapell.
Dagens alter-tavle er fra 1931 og består av et oljemaleri i ny-gotikk som forestiller kors-festelsen. Tavlen er malt av Askim-kunstneren August Eiebakke og gitt av Susanne og H. Krogstad. Altertavlen har innskriften "Det er fullbragt!” Joh. 19,30.
Prekestolen har fem fag hvor ett er vendt mot veggen. I hvert fag er det to speilfyllinger. Himlingen er seks-sidet med hjørne-spyd.
Kirken ble sist malt innvendig til 100-årsjubileet i 1979.
De to klokkene i Hærland kirke er fra 1878 og bærer innskriftene:
”Kom Hærlands folk til sammen
at høre livets ord
Snart ringer jeg for Eder
den siste gang på jord.”
” Jeg kaller til freden i Jesu navn.
Jeg ringer til hvilen i gravens favn.”
I 2018 og 2019 er det foretatt nødvendige restaureringsarbeider. Råtne bord er skiftet ut og deler av kirken er malt. Restaureringsarbeidene har kostet ca. 2 millioner kroner.
Fotnote:
Informasjon er blant annet hentet fra en brosjyre om Hærland kirke skrevet av Hans-Petter Hersleth