Av: Nils-Ole Dalvik/Ole J. Monsen
Manndalen menighetshus ble bygd i 1946-47. Før den tid ble forsamlingene i bygda holdt i større beboelseshus for å få plass til flest mulig tilhørere, enkelte ganger også utendørs om sommeren. Tanken om å bygge et bedehus kom på slutten av 1930-tallet. I 1943 kom man tilfeldig over et gammelt, stort hus i Øverbygd som var til salgs. På forsommeren i -44 dro gårdbrukerne Kristian Johnsen og Peder Roseneng til Øverbygd for å se på muligheten for å bruke huset til formålet, noe det med litt ombygging var. Huset var av 7 og 8” tømmer, mønet var 20 alen langt i ett stykke, og det var bygd uten bruk av spiker. Tømmeret ble skjult bak panel både utvendig og innvendig, men de brede vinduskarmene forteller om tykke vegger. Med to gallerier hadde det ca 180 sitteplasser. De som gikk i spissen for å reise bedehuset var foruten de to allerede nevnte, predikantene Mikal Eriksen, Erik Eriksen og Nils Hans Nilsen, samt Hans Larsen og Ragnvald Eriksen
Innsamling og dugnad
For å reise kapital til kjøp av huset ble det gjort innsamling på bygda, og på stevner i distriktet. Det tok ikke lang tid før eieren, Ole Halvorsen, fikk kr. 11.500,- for huset. Tomt til bedehuset ble gitt uten vederlag av Ole Pedersen, Fossen. Kun en heftelse gjorde han, og det var at huset skulle brukes etter vedtektene som senere ble vedtatt i 1947.
Peder Roseneng ble ansvarlig for det omfattende arbeidet med å ta ned og flytte huset til Manndalen. I første omgang ble huset revet og fraktet med lastebiler til Kvesmenes, her ble det lagret for videre frakt. Midlene rakk ikke til å få fraktet alt helt til Manndalen, men etter krigen fikk man fraktet det med hjelp av midler fra gjenreisningsfondet. Derimot å bygge det opp kunne ikke gjenreisningsfondet være med på, i så fall måtte de ha andel i huset. Oppføringa ble finansiert med private midler og stort dugnadsarbeid.
Høsten 1946 var huset i reist, men til tross for at det ennå manglet gulv så holdt man den første forsamlingen under tak. Det tok ikke lang tid før gulvet nå var på plass. 20. mai 1947 ble vedtektene for bedehuset vedtatt, disse har siden blitt gjort gjeldende for flere andre bedehus. Bygda hadde nå et bedehus, og det har fra begynnelsen vært brukt til vanlige søndagsforsamlinger, gudstjenester med nattverd og barnedåp, samt brudevielseser (første gang i november -47). Senere også til storforsamlinger, begravelser og konfirmasjoner (første gang i -80), og også søndagsskole. Bedehuset har tillatelse fra biskopen i Nord-Hålogaland til å forrette barnedåp, og også de øvrige kirkelige handlinger. De første årene var det bare noen få gudstjenester i året (4 i -51, 6 i -57), men nå er det 10-12 for året. Begravelser var det vanlig å holde fra hjemmet, men på 70-tallet ble det mer og mer vanlig å gjøre det fra bedehuset.
Kirkelig utstyr gitt som gaver
Når huset endelig var klar til bruk ble det forært flere private gaver, bl.a. døpefont med dåpsfat (tatt i bruk i oktober -48), alterduk, to lysekroner (den ene av et byggelag ved Manndalen Skole, den andre fra flere private i lag). Altersølv og særkalker ble innkjøpt for innsamlede midler. Flere særkalker og sølvkanne til altervin er senere innkjøpt på 1990-tallet. En innsamling i privat regi på midten av 1990-tallet kjøpte inn fire nye brudestoler. Inventar for øvrig er gitt eller kjøpt med innsamlede midler. Alterbildet i stoff av ”Nadverden” som hang i bedehuset var en privat gave fra 1998.
Klokketårn, pipeorgel og innlagt vann
Klokketårnet ble bygd i 1988 i vestenden, samtidig med et nytt og større inngangsparti. Tårnet ble mulig etter at bedehuset fikk en større testamentarisk gave. Den 28.8.1988 ble klokka, med påskriften ”Kom, kom, hør Herrens ord”, tatt i bruk første gang. Orgelet som sto i bedehuset var er et 2-stemmers pipeorgel fra Starup & Søn. Det ble innkjøpt i 1983 og erstattet et elektrisk orgel fra 1973. Orgelet ble innkjøpt etter et spleiselag mellom menigheten, menighetsrådet og Kåfjord kommune. Kun kirkeorgel er ønsket som instrument under kirkelige handlinger i bedehuset.
Helt frem til 1992 var det ikke innlagt vann i bedehuset. Da fikk man bygd et tilbygg på østenden som inneholdt dame- og herretoalett. Fram til da var det utedo som var eneste mulighet for trengende. I 2009 ble gulv og benker malt, og det ble innkjøpt benkeputer som ble montert på alle benkene i hovedrommet. I 2010 ble det ordnet en større parkeringsplass for ytterligere 20-30 biler, dette arealet ble utlånt av grunneierne under forutsetning at vedtektene blir fulgt.
Brann og gjenoppbygning
Lørdag 28. september 2013 ble bedehuset totalskadet i brann. Foruten noen tømmerstokker, var det dessverre ingen ting som kunne reddes. Blant annet gikk Kongens fortjenestemedalje, tildelt predikant Erik Johnsen i 1938 tapt. Denne ble hengt opp i bedehuset bare noen få år før brannen. Når det gjelder brannårsaken, var det ikke mulig å konkludere noe sikkert, annet enn at det mest sannsynlig har startet i det elektriske anlegget. Selv om dette var en trist dag for alle med tilknytning til bedehuset, så var det var aldri spørsmål om huset skulle bygges opp igjen - men når.
I august 2014 var branntomten ryddet, og grunnarbeidet med et nytt bedehus startet opp. Ny grunnmur ble støpt i september, og i november/desember ble utvendige vegger og tak montert. Ut over vinteren og våren 2015 fortsatte man med det innvendige arbeidet. Entreprenøren for selve bygget er Nysted AS på Storsteinnes, men det har også vært nedlagt en rekke dugnadstimer til blant annet utvendig maling, lakkering av benker og rundvask av huset. Søndag 12. juli 2015 ble det nye bedehuset innviet av biskop Olav Øygard.
I mars 2015 ble det også satt i gang kronerulling for å skaffe orgel til bedehuset. Her viste befolkningen stor giverglede, og med forsikringsoppgjør og støtte fra kommunen, var finansieringen fullført på under en måned! Orgelet er levert av Ryde & Berg orgelbyggeri i Fredrikstad, og ble innviet med salmekveld i bedehuset 6. mai 2016. Orgelet er på ett manual + anhangspedal, og har 5 stemmer:
- Principal 8’
- Rørfløyte 8’
- Oktav 4’
- Rørfløyte 4’
- Waldfløyte 2’
Da det gamle bedehuset brant, ble menigheten i Manndalen uten sitt faste forsamlingslokale. Likevel gikk det ikke lang tid før en midlertidig ordning var på plass. Fra oktober 2013, og fram til innvielsen av det nye bedehuset, ble det holdt forsamlinger og gudstjenester i stua på Marielund. Konfirmasjonsgudstjenester ble imidlertid holdt i Kåfjord kirke, og begravelser i Birtavarre bedehus.
Drifta av bedehuset er basert på gaver, innsamlede midler og leie for kirkelige handlinger. Ved større investeringer søkes det også om støtte fra hovedmenigheten. Vasking og vedlikehold utføres hovedsakelig på dugnad.
Kilder:
Kirkejubileum 1722-1972, hefte, Dag Sigurd Wisløff.
Tidl. kirketjener Arne Hansens notater.
Kåfjord Menighetsblad, årg. 1988 nr. 4,
Kåfjord Menighetskontor
Protokoll Manndalen bedehus