Diakoni er den enkeltes kristnes svar på å ha blitt møtt av Jesus Kristus. Og diakoni er menighetens og Kirkens håndtering av ansvaret for individer, grupper og samfunn. Gode gjerninger er ingen betingelse for å kunne regne seg som kristen. Det er ingen prestasjon for å bli godtatt av Gud. Men det er et uttrykk for takknemlighet og glede. Og det er en følge av å ha fått et nytt syn på livet – et syn hvor jeg selv ikke lenger er det eneste naturlige midtpunkt i tilværelsen, men hvor min neste – det vil si: den jeg er nær, eller i nærheten av – er blitt minst like viktig.
Bekkelaget menighets grunnverdier – raushet, fellesskap og mangfold – har sterke diakonale dimensjoner. Og diakonien er ett av tre satsingsområder i menighetens strategiplan.
Raushet
Raushet handler om å ta imot hverandre og gjøre godt mot hverandre, uavhengig av enighet eller uenighet, god eller dårlig kjemi. Eller i det minste: tåle hverandre i kjærlighet. Det handler om å møte hverandre slik Jesus gjorde. I vår menighet er det mange ulike personer med like mange meninger. Det er flott, og vi utfordres til å møte hverandre med raushet.
Fellesskap
Fellesskap er det som gjør oss til en menighet, ja til en kirke. Én og én blir det noe helt annet. Dette fellesskapet skal vi bygge, enten det er i kirken, menighetssenteret, på SEM-huset, i institusjonene våre, nærmiljøet eller i et privat hjem. Vi hører sammen. Vi angår hverandre. I vår menighet skal vi bygge det store fellesskapet som strekker seg utover hele kloden, og det lille fellesskapet med hverandre.
Mangfold
Guds skaperverk har et utrolig mangfold. Vi er skapt svært forskjellige, derfor vil vi arbeide for et mangfold i arbeidsformer, i gudstjenester, i musikkuttrykk og alder. For å utvikle dette mangfoldet, er det nødvendig at alle bidrar med det de kan. I Bekkelaget menighet skal man kunne være seg selv og kjenne at man hører til.