Gud, tenn lys for alle som er i mørket.
Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:
Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» 29 Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! 30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. 31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. 32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere 35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. 36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen. Luk 21,27-36
2.søndag i advent løfter kirka frem håpet om fred og rettferd. Dagen markeres i forbindelse med FNs menneskerettighetsdag 10. desember. Denne søndagen bryter inn i ventetida og vi utfordres til å bli fredsskapere, og til å bære håp videre. Vi kan starte med å tenne det andre lyset i adventskransen og synge høyt eller stille - der vi er kirke nå- bønnen om at fanger må få sin frihet og flyktninger et hjem:
“Tenn lys!
To lys skal skinne
for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg,
og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet
og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter
og dem som trøster dem.” Eivind Skeie
Året er på det mørkeste. Idet jeg skriver har snøen lagt seg som et hvitt teppe over dalen og mørket siver inn. Nå er vi mange som er lei, og har fått nok av uro og bekymringer for korona og mangel på kontakt. I nabolaget er ordene “Alt blir bra” risset inn i frost og snø. Barnetegninger med regnbuer henger i vinduer og minner oss om: Alt blir bra!
Nå må vi ta godt vare, våke, holde ut- og være håpsbærere for hverandre.
Søndagens evangelium fra Lukas minner oss også om at alt blir bra. Lukas gir oss bilder av Menneskesønnen som skal komme i en sky med makt og herlighet. Det fortelles om et drama om det som skal skje ved tidens ende, og om Jesu gjenkomst og dom. Jeg blir litt sjenert når jeg skriver om det, kjenner jeg, - selv om slike endetids og katastrofe tekster var vanlig på den tiden Bibelen ble skrevet. Jesus delte mange av forventningene til folk den gang. Mange på Jesus tid lurte på om kaoskreftene skulle ta overhånd? I en verden som synes å gå av hengslene, er vi nok mange som lurer på det samme i dag. Da kan det være trygt og lese noen trøstens ord fra Jesus. “La ikke hjertet bli grepet av angst.” (Joh.14) Jesus gir ikke gir næring til angsten. Han aksepterer at angsten er der, samtidig som Han vil trøste og vekke livsmotet. Jesus lar oss ikke bli værende i de gamle ordene og kaostankene. Han utfordrer oss til å leve i håpet.
Når ondskapens tegn overvelder oss, viser han til andre tegn. Det er adventens og Jesu budskap: Når mørket er som mørkest, skal morgenen gry. Se på fikentreet og alle trær- som varsler sommerens komme. En sommer som bryter med den absolutte vinter i verden. (Luk.21,27-36)
Alt blir bra. Håpet om dette bærer vi med oss.
Samtidig som angst og katastrofebilder ligger på lur.
Dagens krig og atomvåpen trussel får for meg bilder om endetida i Bibelen til å blekne.
Fremtidsvisjonene er kanskje ikke så fremmede allikevel.. Hva skal vi si til befolkningsøkning, klimaendringer, mangel på rent vann, avskoging, tap av arts og naturmangfold, terror, radikalisering, høyreekstremisme..? Er det mulig å snu?
I tillegg øker sulten og fattigdommen. Uretten har blitt større i korona-tiden. 88- 115 millioner mennesker vil presses ut i ekstrem fattigdom pga pandemien anslår Verdensbanken. Og nesten 80 millioner er på flukt, halvparten av de barn. www.fn.no
Vi ser. Allikevel stenger vi grenser og sier: det angår ikke oss. Hva skjedde med å våke og be? Hvor er vårt blikk og innstilling nå? Kan de gamle ord fra profeten gi oss mot til å tro på Guds løfter midt i kaos og katastrofe?
“For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker, jeg vil gi dere fremtid og håp.” Jer.29.11
Kanskje kan de dystre bildene allikevel gi oss håp? Skape ettertanke, kunnskap og erkjennelse om livets alvor? Det trengs kloke og modige mennesker til å ta gode valg fremover. Vi trenger mennesker som tenker fred. Og øver i ord og handling hver dag.
10.desember blir det lysmarkering for Nobels fredspris 2020. Da kan vi alle tenne lys hjemme og feire årets fredsprisvinner; Verdens matvareprogram og deres livsviktige arbeid i kampen mot sult. Samtidig markerer vi at vi står sammen om veien videre til 2030- når FNs bærekraftsmål skal være møtt.
Dette er tegn til håp.
Vi venter og lengter.
Han som kom, kommer igjen.
Og treets knopper skal snart briste, og det blir sommer.