Advent

«Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole», står det i søndagens evangelietekst fra Matteus 21, 5. Det er første søndag i advent. Det er et nytt kirkeår. Det er den første dagen i det nye året. På nytt begynner vi vandringen med Jesus gjennom fødsel og oppvekst, voksent liv med disiplene, vandringen til Jerusalem, til svik og fornektelse, tortur og død. Og til oppstandelse og nytt liv ved Den Hellige Ånd. Her kan du lese mer om hva prest Karen Onshuus tenker rundt dette.

Advent

År etter år gjentar dette seg. Like sikkert som at vår følger vinter og varsler at sommeren er nær.

I kveld kommer han ridende mot oss. Han, kongen, den evige og allmektige.

La oss strø palmegrener foran han og kaste klærne våre foran han til tegn på ydmykhet og respekt.

Ydmykhet og respekt. Det skylder vi han, kongenes konge og herrenes herre. Damenes dame.

Ja, vi skylder han det. For han viste oss det først.

Han viste det da han ble født som et vergeløst barn julenatt. Han viste det som flyktningbarn i Egypt. En liten jødegutt på flukt, slik jøder har måttet flykte i århundrer siden. Som mennesker i vår tid kommer flyktende til oss, fra Romania og Somalia, Polen og Syria. De fortjener den samme respekten vi viser jødegutten fra år null.

Han viste oss respekt ved å vokse opp i alminnelige kår, som snekkeren Josefs sønn.

Han viste det ved å velge vanlige mennesker som disipler. Fiskeren Peter, skjøgen Maria, landssvikeren  og tolleren Levi. Tomas som tvilte og Paulus som forfulgte kirken. Dem valgte han som disipler den gang. I dag velger han oss.

Han viste oss respekt ved å omgås dem som andre så ned på. De stinkende og smittefarlige spedalske. De prostituerte kvinnene. Og hvitsnippforbryterne i tollboden.

Han viste oss respekt ved å la seg arrestere og drepe som en gemen forbryter. «Forbannet er hver den som henger på et tre», står det et i 5.mosebok. Det var korset, skammen og forbannelsens tre.

Og han viste oss den største respekt ved å overvinne døden, slik at også vi kan ha håp om at vår død, våre svik, vår ondskap er overvunnet. Vi har håp om et liv og et evig jeg fordi han døde vår død.

Han er det som kommer til oss i kveld, ydmyk, ridende på et esel. Han ser på oss med respekt; homofile og heterofile, kvinner og menn, siklende oldinger og skrikende spebarn.

La oss strø palmegrener for han, kongenes konge og herrenes Herre, damenes Dame. Han kommer til oss fra år 0 og han kommer til oss fra vår fremtid. La vår lovsang sprenge tidens grense. Adventus Domine – Herren kommer.

 

 

 

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"