Grorud menighet har et variert og godt tilbud til barn og unge, der de får lære om kirken og troen gjennom ulike aktiviteter. Dette kalles trosopplæring.
Blant annet inviterer kirken familier, barn og unge til Babysang, utdeling av 4-årsbok, overnatting i kirken (Lys våken) og konfirmasjon.
Hvem kan komme til kirkens tilbud for barn og unge?
Alle barn er velkommen til aktiviteter i kirken.
Alle kirkens tilbud for barn og unge er åpne for alle barn, uansett om barnet er medlem i Den norske kirke eller ikke.
Hvordan kan jeg få tilsendt informasjon om kirkens tilbud til mitt barn?
Om barnet ditt er medlem i Den norske kirke, får barnet automatisk tilsendt informasjon om de aktivitetene menigheten har som passer for sin alder.
Om barnet ditt ikke er medlem i Den norske kirke, men du som foresatt er medlem, kan du abonnere på informasjon om tilbud for barn og unge direkte til deg som er voksen. Dette kalles et trosopplæringsabonnement. Det er helt gratis. Send en epost til Robert August om dere ønsker å abonnere. Du som er foresatt trenger ikke være medlem for å gjøre dette. Det er også mulig å kontakte kirken der du bor med barnets alder og navn for å registrere abonnementet, om du synes det er enklest.
Legger kirken til rette for at alle skal kunne delta?
Trosopplæringen som skjer i menigheten skal være lagt til rette slik at alle kan delta. Trosopplæring er for alle – uavhengig av funksjonsevne, livssituasjon, kjønn og etnisk bakgrunn. Ta gjerne kontakt med din kirke om du lurer på noe rundt dette.
Hvorfor har vi trosopplæring?
Trosopplæringsreformen er en betegnelse på en reform av dåpsopplæringen i Den norske kirke som Stortinget vedtok i 2003. Vedtaket hadde sin bakgrunn i et mer enn 30-årig kirkelig-pedagogisk reformarbeid, som startet etter at Stortinget i forbindelse med behandlingen av grunnskoleloven i 1969 slo fast at skolens kristendomsundervisning ikke lenger kunne kalles kirkens dåpsundervisning og at kirken selv har ansvaret for å gi dåpsundervisning i kirkelig forstand.
I det politiske miljø har det etter 1969-vedtaket vært en økende erkjennelse av at staten har et ansvar for å bidra til å legge til rette for at kirken selv kan få muligheter til å ivareta sitt opplæringsansvar – på samme måte som man ser et ansvar for at også andre trossamfunn skal få muligheter til å gi trosopplæring til sine medlemmer. Den positive viljen til å bidra er også begrunnet i et politisk ønske om å opprettholde Den norske kirke som en folkekirke.
Kilde: Wikipedia