Spørsmål og svar om konfirmasjon

Konfirmasjonstiden i Den norske kirke er åpen for deg som tror, tviler eller bare vil vite mer. Men for å konfirmeres, må du være døpt. Om du ikke er døpt, kan du bli det i løpet av konfirmasjonstiden. Årlig blir cirka 1.000 konfirmanter døpt i løpet av konfirmasjonstiden.

 

Konfirmasjon i Den norske kirke er en forbønnshandling, der vi ber Gud styrke og velsigne konfirmanten. Konfirmasjon betyr å bekrefte, og det som bekreftes i en kirkelig konfirmasjon er dåpen. I dåpen knytter Gud seg til oss og lover å være med oss alle dager. Disse løftene gjentas i konfirmasjonen.

I konfirmasjonstiden i kirken bruker vi derfor mye tid på å snakke om de store spørsmålene, og forstå hvordan kristen tro kan hjelpe oss i livet.  Humanistisk konfirmasjon gjennomføres av Human-Etisk Forbund. De er ikke et trossamfunn, og innholdet i konfirmasjonstiden vil skille seg fra innholdet til Den norske kirke.

Dersom du ønsker å gjennomføre konfirmasjonstiden i en annen menighet enn den du bor i, bør du først ta kontakt med menigheten du ønsker å være med, og høre om de har kapasitet til å ta deg med. Dersom de har det, er det ingenting i veien for å bli med der. Om du kun ønsker å bli konfirmert på en gudstjeneste i en annen menighet enn den du bor i, må du også kontakte menigheten du ønsker å bli konfirmert i. Da vil vanligvis den konfirmantansvarlige der be om en bekreftelse fra menigheten du har gjennomført konfirmasjonstiden i, på at du har gjennomført opplegget.

Konfirmasjon i Den norske kirke skjer vanligvis det året man fyller 15 år. Dette har blant annet å gjøre med at man blir religiøst myndig i Norge når man fyller 15, og dermed kan velge selv hvilket trossamfunn man vil tilhøre. Hvis det er spesielle omstendigheter rundt alder kan menigheten gjøre unntak. Ta kontakt med menigheten og fortell hvorfor du ønsker konfirmasjon nå.

Konfirmasjonstiden varer fra Januar til September.

Må jeg være med på leir eller weekend? 

Dersom leir eller weekend er en del av konfirmantopplegget i menigheten der du bor, kan du snakke med menighetskontoret om du ikke vil på leir. Da kan det hende du må gjøre noe annet i stedet, for å gjøre opp for undervisningen du går glipp av. Leir et kjempefint sted å få nye venner, og bli bedre kjent med dem du er konfirmant sammen med. Så dra på leir om du kan! 

Å bli døpt er noe som kan skje enten i en vanlig gudstjeneste i kirken der du bor, eller det kan gjøres utenom gudstjenesten, med bare de nærmeste til stede. Ved dåp er det vanlig med dåpsundervisning og dåpssamtale med presten i forkant. Ved dåp som konfirmant, regnes ofte konfirmantundervisningen som dåpsundervisning. Selve dåpshandlingen følger en fast ordning (liturgi), og høydepunktet er når vann helles tre ganger over hodet til den som døpes, og presten sier «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens, og Den hellige ånds navn. Amen». 

Den hvite kappen i konfirmasjonsgudstjenesten minner om den hvite dåpsskjolen som de fleste har på seg når de blir døpt som barn. Kappen er dermed med på å binde dåpen og konfirmasjonen sammen. 

De fleste i Norge konfirmeres det året de fyller 15. Når du fyller 15 år, er du ifølge norsk lov religiøst myndig, og kan bestemme selv hvilket trossamfunn du vil tilhøre. Etter FNs barnerettskonvensjon skal barn lyttes til i slike spørsmål. Det er derfor veldig vanskelig å se for seg at en forelder har rett til å nekte barnet sitt å konfirmere seg, selv om det ikke har fylt 15 år. Etter fylte 15 år, bestemmer man helt selv. Dersom dette er et problem du møter, kan du kontakte menighetskontoret og be presten drøfte dette med foreldrene dine. 

Hvilke antrekk du har på deg når du konfirmeres er akkurat det samme. På konfirmasjonsdagen får du låne en hvit kappe i kirken.  Mange har et selskap i tilknytning til konfirmasjon, men dette er helt opp til den enkelte konfirmant og familie.