Det har vært en underlig tid siden vi for en drøy uke siden fikk beskjed om at alle gudstjenester og arrangement måtte avlyses. Vi har blitt oppfordret til å holde oss hjemme og ikke være sammen med større grupper av mennesker. Livet og hverdagen har blitt endret for alle, ikke bare i vårt land, men i hele verden.
Dette var ikke en hyggelig beskjed å få eller gi videre. Kirken er jo et sted hvor fellesskap, nåde og kjærlighet står i høysete.
Kirken er først og fremst til for andre. Derfor har tankene for oss i staben vært på hvordan vi kan bringe håp og vise omsorg. Vi har gått gjennom lister på alle vi kjenner til i menighet og nærmiljø og er i gang med å ringe for å høre hvordan det står til og for å oppmuntre de vi snakker med.
Det er en del som kjenner på angst og uro, og som føler seg alene. De trenger særlig vår og andres oppmerksomhet og omtanke. Det er fint å høre at mye av det beste i oss mennesker kommer ut i disse krisetider. Folk tar kontakt, er hjelpsomme og har dypere samtaler med andre rundt seg, og barn og voksne har kvalitetstid sammen.
Men dessverre er det ikke bare de gode sidene våre som kommer fram. Selvopptatthet, smålighet og urimelige reaksjoner kommer også til uttrykk. Vi tenger å være rause og overbærende med hverandre, og ikke minst støtte de som nå gjør en helt spesiell innsats for at vi skal komme så godt som mulig gjennom denne koronakrisen.
Vi er i fastetiden i kirken hvor vi har en særlig invitasjonen til å be og søke Gud. Når vi nå må avstå fra mange av de aktiviteter vi til vanlig er på med, gir det oss tid og rom til bønn, til å lese i Bibelen og til å være stille. En god ressurs finner du på bibel.no som er Bibelselskapets hjemmeside. Dette er enkelt og fint å bruke.
Jeg vil særlig oppfordre oss til å be for alle som er syke, ensomme og redde, for alle som er arbeidsløse eller permitterte og for flyktninger og krigens ofre. Be også for alle som gjør en uvurderlig innsats for liv og helse og for å holde hjulene i gang i samfunnet.
Noe av hverdagen for oss i staben, og sikkert for mange, har gått med til å ta i bruk nye digitale verktøy for å rigge til hjemmekontor, ha stabsmøter og andre møter. For oss godt voksne, som ikke er innfødte i denne digitale verden, er læringskurven bratt. Heldigvis kan yngre veilede og hjelpe.
Vi i menigheten vil flere ganger i uken legge ut innlegg, videoer og andre ting på facebooksiden. Følg også med på menighetens hjemmeside: www.kirken.no/klem.
Må Gud velsigne og bevare deg og dine i denne tiden!