Drabantbyen tok gradvis form. Traktorene, plogene og treskemaskinene forsvant litt etter litt. Bolighus reiste seg, og innflyttere fra indre Oslo flyttet inn etter hvert. Kirkefolk fant hverandre i drabantbyen. Kirkeringer, misjonsforeninger og menighetspleieforeninger ble dannet. Gudstjenester, møter og søndagsskole ble avholdt. Det var ikke noe kirkehus, så kjelleren i en barnehage ble tatt i bruk – kalt for «Mangleruddommen».
Byutvidelsen i Oslo førte også til menighetsreguleringer. Østre Aker menighet ble delt opp, og 1. januar 1959 ble Manglerud en egen menighet. All kirkelig virksomhet på Manglerud ble da flyttet over til Breidablikk på Høyenhall. Denne fungerte da som interimkirke. Menighetens førstesokneprest, Gunnar B. Gundersen, tiltrådte sitt embete 24. august 1959.
Det var stor aktivitet i menighetsarbeidet på Breidablikk fram til kirken ble bygget. Søndagsskolen kunne samle opp til 400 barn. Ungdomsarbeidet samlet også mange. Konfirmantundervisningen hadde store kull med konfirmasjon både i mai og desember. Misjonsforeninger, kirkeringer og andre foreninger samlet mange mennesker. Den nye kirken startet ikke opp med blanke ark.