Dåp

Når et barn blir døpt, har Gud allerede sagt tydelig ja til barnet. Gud elsker alle, alltid og uten forbehold – og vil at vi mennesker skal leve med håp og tro. Bibelen snakker om dåpen som en ny fødsel. Dåpsvannet er «badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd». Dåpen er en hellig handling som gjør dette synlig for oss. Dere sier ja. Dere vil at barnet skal høre til i kirken, Guds verdensvide familie. Dere kommer med den lille. Jesus velsignet barna. Det gjør han fremdeles. Jesus døde – og sto opp igjen. Det gir håp. Barnet vil komme til å trenge tilgivelse. Det gir Gud. I dåpen tar vi imot alt dette. Dere sier også ja til at barnet skal få lære om den kristne troen og det den betyr for livet. Dette er et ansvar dere deler med fadderne og med hele kirken. Kirken sier ja. Når barnet blir døpt, blir det medlem i Den norske kirke og en del av fellesskapet i menigheten der dere bor.

Barnet vil jevnlig få tilbud om å lære mer om kirken og troen, tilpasset alderen. Kirken sier ja til å inkludere barnet deres i trygge og gode aktiviteter der de blir kjent med Gud, seg selv og andre. Presten innleder dåpen med disse ordene: «Med takk og glede tar menigheten imot barnet som i dag blir døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og har skapt oss til fellesskap med seg. I dåpen tar Gud imot oss og frelser oss fra synd og død. Ved Guds hellige ånd blir vi forent med Jesus Kristus i hans død og oppstandelse, og blir tatt inn i den kristne kirke.» I gudstjenesten synger vi også salmer som handler om dåpen. Poesien finner ord som åpner for mysteriet: Fylt av glede over livets under, med et nyfødt barn i våre hender, kommer vi til deg som gav oss livet. Større rikdom enn hva ord kan romme, har du gitt oss gjennom dåpens gave. Herre, la vår tro bli fylt av glede! Fra Svein Ellingsens salme: Fylt av glede