Historien om Nordberg kirke.
Dette er en historie om etterkrigstidens byggeiver, befolkningsvekst, - og om de begrensede mulighetene til å realisere planene. For ildsjelene på Nordberg ble veien til kirken hele 20 år lang.
Begynnelsen
Det var økene folketall i Sogn-, Nordberg og Korsvollområdet i mellomkrigstiden. Området hørte til Vestre Aker kirke, men veien til kirken begynte å bli lang for mange. I 1941 var det vel 20.000 som soknet til Vestre Aker kirke.
Slik oppsto drømmen om en egen kirke. Det skjedde under krigen, og innsamling av penger begynte. En byggekomite ble oppnevnt 1945.
Egen småkirkemenighet Nordberg ble så utskilt fra Vestre Aker og opprettet som egen småkirkemenighet i 1946, men uten å ha noe sted å samles. Det var ikke et eneste offentlig forsmalingslokale i Nordberg- og Korsvollstrøket. Gudstjenestene måtte fortsatt holdes i Vestre Aker kirke, mens menighetens møtevirksomhet ellers foregikk i dagligstuer, peisestuer og kjellerstuer.
Planene fortsatte.
En byggekomite ble nedsatt, og i 1946 innbød den til en begrenset arkitektkonkurranse om kirke og menighetshus. Ved juletider ble det seirende utkastet kåret. Og dermed lå tegningene for Nordberg kirke klare på tegnebrettet.
Men det var knapphet på det meste i etterkrigstidens Norge. Og det var vanskelig å få byggetillatelse. Imens fortsatte kirkefondet å vokse.
Den midlertidige løsningen Kirkeveien måtte ta en omvei. Gjennom dugnader og søtte fra Småkirkeforeningen ble kapellet reist. Tømmerhuset, som i dag kalles Ungdomshuset, gjorde tjeneste som menighetens gudstjenestelokale fra 1953 til 1962. Det hadde 250 sitteplasser. Klokketårnet ved hovedinngangen ga huset et tydelig kirkepreg.
Kirken bygges
Men planene om kirke ble ikke lagt til side. Friske kommunale penger ble avsatt til Nordbergkirken i 1957. Og i september 1960 var all usikkerhet ryddet av veien. De første spadestikkene tok byggekomiteens medlemmer i september 1960, som et symbolsk startsignal på byggingen av kirken.
Og søndag 26. februar 1961 var det grunnsteinsnedleggelse i kirkegulvet, som nå var støpt ferdig. Oslos biskop Johannes Smemo satte ned et kobberskrin i kirkegulvet i "Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn". Skrinet står vel den dag i dag et sted i gulvet under alteret i kirken.
Det var den første høytidelighet på eget kirkegulv. Kirken sto ferdig ved juletider året etter. Da gjensto det bare innredningsarbeider.
Vigslingen
Søndag 18. februar 1962 kom den store dagen da Nordberg kirke ble vigslet. Det som de første pionerene hadde drømt om tjue år tidligere, var nå blitt virkelighet.
Innvielsen åpnet med en høytidelig prosesjon som bar kirkebøkene og kirkens kar inn til alteret. Biskop Smemo preke og forrettet under gudstjenesten. Han foretok også vigslingen og kunngjorde at Nordberg menighet nå hadde fått en kirke "viet og helliget til Guds øre og hans menighets oppbyggelse". Ungdomskoret sang.
Etter gudstjenesten var det så overlevering av kirkens nøkler fra byggekommiteens formann Jens Anker Dahl, til Småkirkeforeningens formann Johannes Smemo, og videre til menighetsrådets formann Jens Gunnar Mjaaland.
Under kirkekaffen etterpå talte ordfører Rolf Stranger, domprost Fredrik Knudsen, rektor Slyngstad, Grete Arnesen og statsråd Helge Sivertsen.
Kirkestue og alterteppe
Det var bare en delvis fullført kirke som ble innviet i 1962. En menighetssal hadde menigheten ikke råd til foreløbelig. Men etter nye innsamlinger, nye planer og ny byggevirksomhet kunne kirkestuen innvies i 1983, tjue år etter kirkebygget.
Noen utsmykning inne i kirken hadde menigheten heller ikke råd til. Det hadde vært et økonomisk kjempeløft å få reist kirken. Derfor hang det bare et enkelt trekors på veggen over alteret i nesten tjue år.
Først i november 1992 ble korset erstattet av det nye alterteppet "Oppstandelsen", laget av Kari-Bjørg Ile. En generøs pengegave fra Erling Hornnæss bidra sterkt til å finansiere teppet.
Kirken
- Den har sitteplass til godt 600 personer.
- Klokkene i tårnet bærer navnene "Fred" og "Glad".
---
Kilder - "Tusen hender bygger menighet". Nordberg menighet gjennom 50 år, skrevet av Gunnar Rødahl. Utgitt 1996. - Nordberg menighetsblad nr. 1 februar 2002 side 10.