Glassmaleriene av Emanuel Vigeland

På nordveggen, lengst vekk fra alteret, ser vi Jesu fødsel med inskripsjonen Eder er i dag en frelser født. Det lille bildet under viser unnfangelsen: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Meg skje etter ditt ord.
Det midtre bildet er av Jesu dåp i Jordanelven: Dette er min sønn, den elskede. Under ser vi Jesus som fristes i ørkenen: Vik fra meg, Satan, du skal ikke friste Herren din Gud.
Det siste bildet i nordveggen viser Jesus med brødet og vinen. Inskripsjonen lyder: Livets brød og udødelighetens kalk. Øverst i bildet sees fire engler i lovsang: SDG - Soli Deo Gloria (Gud alene være lovet). I det lille feltet under ser vi Jesus og disiplene rundt nattverdbordet: Ta, et, drikk. Gjør dette til min ihukommelse

På sørveggen viser det ytterste bildet åndsutgytelsen på pinsedag, med inskripsjonen Da pinsefestens dag kom. Under ser vi Peter som helbreder en vanfør tigger (Apost.gjern. 3, 1-8): Sølv og gull har jeg ikke. I Jesu navn stå opp og gå. Deretter følger en fremstilling av noen av kirkehistoriens største menn; Augustin, Bernhard, Luther og Calvin, og i det lille feltet under Luther i Worms: Det er ikke tilrådelig for noen å handle mot sin samvittighet.
Billedrekken avsluttes med Jesu gjenkomst: Se jeg kommer snart, og nederst de dødes oppstandelse: Den tid kommer da alle de i gravene skal høre Guds Sønns røst.
Et glassmaleri fra 1916 mot syd, nedenfor korskranken, er også av Emanuel Vigeland og er uten direkte forbindelse med de øvrige. Det forestiller Jesus som tolvåring i templet: Han hørte på lærerne og spurte dem. Under ser vi Jesus drive ut pengevekslerne og dem som solgte okser og duer: Og han gjorde seg en svepe av rep og drev alle ut av templet.

I hvert av tverrskipene ble det i 1952 satt inn åtte glassmalerier av maleren Borgar Hauglid i grisaille - dvs. gråtoner. Disse tar opp igjen en malemåte som i Norge er kjent fra laugstiden på 1600-tallet. Disse seksten glassmaleriene er en gave til minne om de falne under siste krig. Den latinske teksten på vinduet over utgangsdøren i nord sier: "Til Guds ære og til varig minne om norske soldater som, mens verdenskrigen raste fra A D 1940 til A D 1945, tillands, tilvanns og i luften, kjempet tappert og ofret sitt liv for fedrelandet, og ved hvis død fedrelandet lever. Dette minnesmerket er oppført her i kong Haakon VII's 80. år.