På 1700-tallet hadde noen av byens rike familier, blant annet familien Hausmann og Anker, bygget egne gravkapeller på kirkegården, ut mot Kirkebakken (dagens Karl Johans gate). Etter en koleraepidemi i 1805 ble det forbudt å gravlegge i tettbygde strøk, og det ble slutt på begravelser rundt kirken. I stedet ble Vår Frelsers gravlund anlagt i Ullevålsveien, den gang et stykke utenfor byen.
Gravkapellene ønsket byen å benytte til kommunale formål, og i 1856 sto byens første brannstasjon ferdig her. Selve brannvakten la man øverst i kirketårnet, byens høyeste utkikkspunkt.
I 1859 sto basarhallene ferdig slik vi ser dem i dag. De som tar turen i den pittoreske buegangen vil se at det er noen merkelige halvbuer av jern med mange kroker på mellom dører og vinduer. Basarhallen ble bygget for å bedre forholdene for byens kjøtt- og grønthandel som hadde foregått på Stortorget siden etableringen av Stortorget i 1730. Yttersiden kom først i 1840 og ble bygget for kjøtthandelen, mens innsiden var ferdig i 1859 og skulle brukes til frukt, grønnskaer og fjærkre – derfor alle krokene. Da bygningen sto ferdig ble den kalt Stortorvets basarer – basar er arameisk og betyr kjøtt. Det var byens kjente arkitekt Chr. H. Grosch som tegnet den i forståelse med at Domkirken skulle få høyere tårn. På 1930-tallet ble det slutt på all kjøtthandelen, frukt og grønnsakene var allerede flyttet til Youngstorget. På Stortorget overtok blomsterhandlerne og på innsiden har flere kransebindere hatt tilhold helt siden slutten av 1800-tallet. De siste var to søstre av tredje generasjon som takket for seg år 2000. Fra 1970 til i dag har det vært et fargerikt handels- og kunsthåndverksmiljø her. I 1983 åpnet den første kafeen med uteservering. Parken er åpen for publikum på dagtid året rundt, og er en populær oase i byen, særlig sommerstid, med kaféer, springvann og plener.
Det eneste gravstedet som står igjen utenfor kirken, i hjørnet ved kapellet bak et gjerde, tilhører stiftsprost Nicolai Lumholtz, som var prest her fra 1774 til sin død i 1819, og hans kone, som ble begravd her som den aller siste i 1849.
I parken ut mot Stortorget står det to byster, den ene av Wilhelm Andreas Wexels som både var kateket og prest ved Domkirken fra 1819-66 og skrev salmer. Den andre, som står nærmest Domkirkebygningen, er av Ludvig Mathias Lindemann. Han var domorganist fra 1833-87 og komponist.