Hva er faste - eller hva er ikke faste?
Fra gammelt av var årets løp i kirken en gjennomregissert affære, hver søndag hadde sitt navn og sitt preg og de faste kirkeårstider, som vi kjenner den dag i dag, som for eksempel adventstiden og fastetiden, hadde også det. Adventstiden og fastetiden er forberedelsestider, de forbereder til de store høytidene, til jul og til påske. Og reglene knyttet til disse forberedelsene ble mer og mer detaljerte. Det å faste var en viktig del av dette. Det å faste var en måte å oppføre seg "riktig" på, slik Gud ville det og det var nok også slik at en tenkte at det ville føre til at Gud ble mildere til sinns.
Med reformasjonen ble det stilt spørmålstegn ved det. Martin Luther nektet å gå med på at det å faste var gode gjerninger som kunne sørge for at en slapp helvete og straff, selv om han i hans lille katekisme kunne skrive at det å faste "kan være en god skikk". Faste er ikke selvpining og askese for Guds skyld.
Fastetiden varer i 40 dager (for søndagene telles ikke med i tiden fra askeonsdag til påskeaften) og tallet 40 minner blant annet om israelfolkets vandring i ørkenen i 40 år, minner om Jesu 40 dager i ørkenen. Det er uten tvil en forberedelsestid. I fastetiden er det tid til ettertanke, til stillhet, til omvendelse, til å tenke gjennom livet, livets mål og mening.
Livets mening!
Livets mening - det finnes ikke om en kretser om seg selv og om sitt, om en er opptatt av å faste slik at de andre ser hvor alvorlig en mener og tar ting.
Livets mening gir seg til kjenne om den andre, om den neste og de rundt oss kan leve og puste. Faste gir seg til kjenne nettopp der, ved grensen og overgangen mellom liv og død, da er det tid for faste. Les gjerne historien om Jona og Ninive, en hel by faster!
Fasteaksjonen
Fastetiden preges hos oss av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, den er med og hjelper oss å se at fasten utspiller seg ved overgangen fra meg til deg, fra oss til alle rundt oss, ved overgangen fra liv til død, fra et liv i overflod til et truet liv.
Hos profeten Jesaja kan vi lese:
Er dette den fasten jeg har valgt,
en dag da mennesket plager seg selv,
bøyer hodet som et siv
og legger seg i sekk og aske?
Kaller du dette for faste
og en dag etter Herrens vilje?
Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,
å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
(Jes 58, 5-7)
Faste er å ha fokus på seg selv og samtidig på den andre, den andre gir retning til fastetiden og dens innhold. Og Kirkens Nødhjelp gir oss hjelp til det.
I år er dette overskriften over fasteaksjonen: I kriser er vann kritisk. Vi vet at vann er livsnødvendig og mange mennesker mangler vann. Samtidig er mange mennesker truet av flom og oversvømmelse, dette særlig foråsaket gjennom klimaforandringene. Nedenfor finner du en lenke til Kirkens Nødhjelp hvor du kan lære mer. Slik mange frivillige i Kirkens Nødhjelp fikk lære mye om betydningen av vann i kriser på en helgesamling på Sundvolden i januar 2015. Som du ser nedenfor var også diakoniutvalget fra vår menighet representert.
God faste - for deg selv, for ditt livs, for din ettertankens skyld.
God faste - for din nestes skyld, for rettferdighetens skyld.