Prest i St. Hanshaugen sokn, Morthen Sørlie, ber foreldre og faddere komme frem med dåpsbarna. Han viser dem bort til døpefonten i Gamle Aker kirke.
Gudstjenesten denne søndagen bygger opp mot dåpen av Vilhelm Olav Dalen. Moren, Tine Aasen, har tatt på bunaden, slik som flere av gjestene på kirkebenken. Det er ikke tvil om at det hviler en høytid over dåpen, det er noe stort og samlende.
Mor som forbilde
Liturg Sørlie snakker om en undersøkelse som nylig ble gjort om hvem folk har som forbilde. Det viste seg at det ofte er et familiemedlem, særlig ‘mor’ folk har som forbilde.
«Hvis de ikke nevner mor er det ikke kjendiser, men en politiker som Nelson Mandela. Dessuten finner vi Jesus på ti-på-topp.»
«I samholdet har vi et forbilde og det forbildet vi har er Jesus. Vi føler som en del av evigheten»
«Vi opplever noe som er større enn oss selv.»
- Fin seremoni
Når vannet treffer hodet på den førstefødte knipser fotografene bilde av en far som møter blikket til barnet. De valgte som mange andre å døpe barnet av tradisjonelle grunner, og valget falt på Gamle Aker kirke.
- Det er en fin seremoni som har eksistert i mange år, svarer mor, Tine Aasen.
Lille Vilhelm Olav Dalen protesterer ikke, han har ikke felt en tåre, selv om underleppa skjelvende begynner å tyte ut etter å ha holdt seg så pent i ro under hele seremonien.
- Det er noe med å stå her i den eldste bygningen i Oslo, sier far, Viktor Dalen.
For her har mange blitt døpt før ham.
Oslos eldste bygning og middelalderkirke
Dåp i byens eldste bygning gir en estetisk og historisk unik ramme rundt seremonien.
Sørlie utdyper:
«Når vi er i kirkerommet så oppdager vi at det som skjer her er viktig. Kirkerommet er stedet folk gifter seg, det er sted for sorgen. Vi samles her i kirken og opplever livets gang – det handler om livets utgang og inngang.»
I kirkerommet hører vi fortellingene om Jesus. Fortellingene knyttes til de store livshendelsene, det som gjør at vi føler oss som del av evigheten. Vi hører fortellingen om Jesus som ble døpt av Johannes Døperen i Jordanelven. Det blir et forbilde for oss når vi døper våre barn.
Dermed blir dåpens vann:
«Å stå ovenfor det som er mye større enn begrepene, vi opplever noe som er større enn oss selv.»