- Trefoldighet er et fantastisk kirkerom, med fantastisk beliggenhet midt i byen. Vi har hatt veldig fine gudstjenester: Evensong og Storbymesse – for å nevne noen. Jeg har lært veldig mye om Den norske kirke og norske kristne i denne perioden, sier avtroppende prest i Sentrum og St. Hanshaugen, Marta Axner Ims.
Søndag 22. september takker vi Marta for god og tro tjeneste i soknet. Det er med tungt hjerte vi gir slipp på henne – det nærmest ljomet ut av talene - både under kirkekaffen på avskjedsgudstjenesten og på Martas siste stabsmøte.
Kaker og kos. - Vi får se om det blir like mange kaker der jeg kommer nå, sier Marta og setter kakespaden i kaken til ære for henne selv.
Det er nemlig siste stabsmøte hvor Marta er med, og det rant noen tårer under taler før kaka kom på bordet.
Og det har blitt en god del kake i jobben som prest.
- Når jeg søker etter bilder av Gamle Aker kirke på telefonen sin så kommer det som første bilde opp foto av Marta som står og kutter opp en marsipankake, sier soknepresten.
Marta har nemlig deltatt på det meste i soknet. Løftet valgurner under kirkevalget, gjorde hun til og med – meldte seg frivillig og allting, applauderer kontorkonsulent, Jan Bye.
Daglig leder, Jens J. Lie, skryter av hennes profesjonalitet – og tålmodigheten hun har utvist det siste året med flytting til nye lokaler og internett som aldri funker.
- Så bra jeg har fått det til å se sånn ut, ler Marta noe overrasket.
Flere vil takke Marta, for her er det mye å si.
– Du er en som behandler alle likt, snakker med folk uten å forskjellsbehandle, sier diakonimedarbeider, Målfrid Finnseth i en liten tale over kaka. Diakonimedarbeider Ragnhild takker for mange gode samtaler i tiden de delte kontorlokaler, og skryter ekstra godt av hennes ryddige hode i perioder med mye omstilling.
«Lærerike år». Når vi nå er inne på omstilling: Marta kom inn i soknet midt i en omfattende omstillingsperiode. Tiden som prest i soknet har vært preget av prosesser det er vanskelig å kunne gjøre noe med som enkeltperson: Sammenslåing, kirkebruksplan og nå soknedeling. Men Marta brettet opp ermene og gjorde jobben.
- Jeg skal ikke si at det ikke har vært en krevende periode, som det alltid er i prosesser med store endringer. Kirkebruksplanen sier mye om behovene – det er en utfordring å få på plass en struktur som er bedre egnet for kirkens utvikling. Prosessen viser at det er behov for mer, ikke mindre, strategisk arbeid, sier hun og fremmer det sentrale spørsmålet soknet på ta stilling til: På hvilken måte skal vi være kirke i denne byen?
"Nerd" og sosialt lim … - begrepene høres kanskje motsetningsfylte ut, men Marta klarer balansen mellom liturginerding, prekener og kakeprat – og går ikke av veien for pedagogisk imponerende forklaringer om ytterst akademisk smale temaer.
Evnen har kommet godt med i presteyrkets mange sider: Som konfirmantprest, så vel som under samtalene hun har hatt med ulike typer profilerte mennesker under månedlige storbymesser.
– Det å kunne invitere mennesker jeg har ønsket å samtale med har vært en veldig fin erfaring; å jobbe i et balansepunkt mellom det diakonale, trosopplæring med konfirmantarbeid og gudstjenesteliv. Det gir hverandre dybde – komplimenterer hverandre. Det gir ulike blikk på kirkerommet.
På lag med lokalsamfunnet. - Det man derimot ikke får i indre by – det er det lokalsamfunn å spille på lag med. Det blir en annen måte å være prest på. Det er noe med å komme til et mindre sted .. det er jeg veldig klar for nå!
Under prestestudiet var hun alltid aktiv i politikk, kirkepolitikk, studentlivet, satt i en haug med råd og sang i kor og beslutningsmyndigheten hennes vokste seg tyngre og enda tyngre, til hun var en av de mest innflytelsesrike kirkeligprofilene i Sverige.
Det er mildt sagt en bredt bevandret sokneprest som nå vandrer videre inn i Ringsaker. Og Marta kan synge! Hun vokste opp i Västerås – her sang hun i kor, i Oslo har hun sunget i Sofienbergkoret – og i Trefoldighetskirken har det siden mai 2015 ljomet en klokkeklar sopran ut i rommet:
Lat oss prise herreeeen!
Prest ”på tross av”. Hun vokste opp med en far som er prest, men mener selv hun ble prest på tross av og ikke på grunn av at faren var prest.
- Hvordan landet du på presteyrket?
- Jeg fant mine egne sammenhenger allerede i tenårene, engasjerte meg i ulike ting både i og utenfor kirken.
Før hun begynte å studere så «måtte jeg leve litt», som hun sier – og jobbet med kundeservice.
- Jeg har med andre ord hatt en «ordentlig jobb» også, ler hun, og legger til med alvor: –Men erfaringen har nok vært med på å gjøre meg til en bedre prest.
Deretter begynte hun å studere teologi i Uppsala, ble ordinert i 2007 og virket som prest et år i Køping. SÅ tilbake til Uppsala som stipendiat i religionssosiologi. Så traff hun norske Gunvald. Etter hvert fikk hun jobb i Sentrum og St. Hans
haugen sokn, så da flyttet de til Norge og sånn gikk det altså til at Marta trådte inn en dør så vid og port så høy som i Den norske kirke.
Å være folkekirke. Nå flytter hun fra en toroms i blokk på Carl Berner til gård og grunn – det vil si en gigantisk prestegård med mengder av gamle epletrær. Stedet ligger ved pilegrimsleden og kirken er av samme type som gamle aker – kirke fra 1100-tallet.
Erfaringene fra fire år i SSH tar hun med seg sammen med spørsmålet hun mener man alltid bør stille seg: Hvordan være folkekirke? Marta mener det er det det dreier seg om – å fortolke evangeliet for folk der de er.
- Det store spørsmålet er
å finne ut hvordan være folkekirke, uten å være majoritet, i et mangfoldig samfunn. Ikke noe tydelig nøkkel, hvordan vi skal være avhenger av de ulike kontekster vi er kirke i. Det er forskjell på Ringsaker og Lofoten. Det handler om hvordan kirken - et samspill om veldig mye. En folkekirke kan ikke tale med samme stemme i de ulike saker. Det handler om å fortolke evangeliet for de menneskene som er der. Det er en utfordring, men det handler om å fortolke evangeliet der folk er – i folks liv.
8 raske
Hvem av apostlene til Jesus er din favoritt?
Marta - hun var jo den første til å anerkjenne Jesus som Messias. Men av de tolv: Peter.
Hva er ditt favorittbibelvers?
Vanskelig selvfølgelig å velge et. 2 kor 12:9, om at nåden er nok og kraften fullendes i svakhet, kommer jeg ofte tilbake til.
Evangelium da?
Lukas
Kom det noe som helst positivt ut av at Adam og Eva satte tennene i den forbudne frukt?
Jeg vet ikke om man skal lese de mytologiske tekstene i urhistorien så konkret. Men uten syndefall hadde det vel ikke vært behov for en frelser.
Har du noensinne kunne smykke deg med tittelen ”partysvenske”?
Hehe. Ikke siden jeg kom til Oslo, og det er vel kun her det ordet blir brukt? Men i min studietid i Uppsala var jeg ofte til å se på dansegulvet på studentklubbene.
Favorittmat?
Liker masse forskjellig, men går ofte for italiensk.
Skau eller by – hva foretrekker du?
By. Men gleder meg til å få mer skau i livet mitt nå.
Norske, eller Svenska kyrkan?
Som organisasjoner har begge har sin sjarme og baksider. Er veldig fornøyd med å bli i den norske kirka en stund videre.
(Av: Ida Gilbert)