- Etter en kort stund, etter at jeg hadde begynt å lære meg melodiene og hvordan en ber tidebønn, kunne jeg slappe av mye mer, og bare "slippe meg inn i en puls som allerede er der". Jeg behøver ikke finne bønnene selv, jeg behøver ikke bevise noe for Gud eller få til noe. Jeg bare ER i bønnen, sier Astrid Berit.
Hun deltar så ofte hun kan på tidebønner ledet av Marit Steinsli - onsdager kl. 19:30 i Gamle Aker kirke og kl. 13:00 Trefoldighetskirken.
Hvorfor begynte du med tidebønn?
- Jeg ble introdusert for tidebønn av Marit Steinsli (tidebønnens opphavskvinne i soknet journ. anm.) Den nye tidebønnboken hadde kommet ut, og hun fortalte meg om den og om at hun hadde lyst til å lage en tidebønngruppe. Så da ble jeg med på den.
Hva har det hatt å bety for deg?
- Det er både fint inspirerende. Jeg vet at om jeg vil eller har tid, så kan jeg komme onsdager på kvelden og torsdager på dagen og bare be bønnene, være sammen med folk, synge og få hvile. Jeg har også virkelig fått øynene opp for gregoriansk sang og tidebønntradisjon. Og jeg har lært meg kvadratnoter, som jeg digger.
«Jeg behøver ikke bevise noe for Gud eller få til noe. Jeg bare ER i bønnen.»
Kan du fortelle litt om opplevelsene dine med tidebønn?
- I begynnelsen var det litt kinkig, nettopp fordi det messes i kirketonearter (modale tonearter) og fordi salmene er tatt fra Det gamle testamentet. Jeg syntes bønnetekstene til tider kunne være litt gammeldagse. Men etter en kort stund, etter at jeg hadde begynt å lære meg melodiene og hvordan en ber tidebønn, kunne jeg slappe av mye mer, og bare, som Marit (leder av tidebønn red. anm.) sier, "slippe meg inn i en puls som allerede er der". Jeg behøver ikke finne bønnene selv, jeg behøver ikke bevise noe for Gud eller få til noe. Jeg bare ER i bønnen.
Er meditasjon et element i tidebønn?
- Det kan bli veldig meditativt, fordi både hymnene, messingen, og ikke minst pustepausene i vekselssangen, gir rom for fordypelse. Og hver gang er det noe nytt som berører meg i salmene. Det er en spesiell stemning i å be tidebønn. Men jeg måtte gi det litt tid i begynnelsen for å «slippe meg» ned i det.
«Hver gang er det noe nytt som berører meg i salmene.»
Hva tenker du om hvordan tidebønn har vært en fast del av katolsk tradisjon, sett i forhold til hvordan den brukes nå?
- Det er riktignok en gammel tradisjon, men det er alltid noe nytt som trigger meg (på en god måte). Jeg vil skryte av de som "fant på" det - tidebønn er helt genialt! Selve utformingen av den, antifonene osv. - det er en så nær måte å «synge» på, så organisk og naturlig.
- Det bes jo tidebønn over hele verden fortsatt og det er fint å tenke på at Jesus også ba som i tidebønn. Det er fra de gamle salmene som jo også Jesus lærte seg. Da jeg var yngre trodde jeg at når munker sang gregorianske sanger, så gjorde det det oftest foran en menighet eller forsamling. Hehe... Det er jo også fint, men tidebønn er jo bønn. Alt er nærhet.
«Det er meditasjon, stillhet, pust, hjerte, sang og toner, klang og ikke minst hymner og salmer.»
- Og ikke minst: Jeg elsker gregoriansk mer enn noen sinne etter å ha begynt med tidebønn selv!
Er det fokus på fremføring når man ber tidebønn?
- Tidebønn er jo ikke å holde konsert, det er å be. Det er på en måte ikke sang heller, men likevel utrolig vakkert. Det er ikke messing på den måten prester gjør det, men noe man gjør i fellesskap. Akkurat det liker jeg veldig godt. Selv om hvis jeg ber tidebønn alene, så kan jeg ha fantastiske opplevelser. Alt har med hvilken intensjon jeg legger i det.
"Tidebønn blir en del av bønnelivet ditt, det blir ditt eget."
Hva tenker du om at tidebønn liksom har "brutt ut av" den katolske tradisjonen og blitt tverrkirkelig?
- Det er som sagt en gammel tradisjon - men når du ber tidebønn, så blir det en del av bønnelivet ditt, det blir ditt eget. Det er meditasjon, stillhet, pust, hjerte; det er sang og toner, klang - og ikke minst hymner og salmer. Og da spiller det lite rolle hvilket kirkesamfunn du kommer fra. Og når jeg gjør det i Gamle Aker kirke eller Trefoldighetskirken, så er det ekstra spesielt.