Den signede dag, som nu vi ser
med blide til oss oppkomme,
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme.
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten den er nu omme!
Da den danske salmedikteren Nicolai Frederik Severin Grundtvig skrev pinsesalmen Den signede dag hadde han et forbilde. Forbildet er en gammel nordisk vise som ble sunget om våren. Grundtvig tok middelaldervisen og gjorde den til en pinsesalme. I de første versene priser Grundtvig våren. Gud som skapte våren. Men de siste versene handler om pinse.
Nu saktelig skrid, du pinsedag,
med stråler i krans om tinder
skriver Grundtvig. Det er våren. Det er pinse. Grundtvig skriver:
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i engen rinner.
Det er ikke bare våren. Naturen. Bekken i engen. Det er til Guds velbehag. Det er for Skaperen. Det er pinse. Det er Guds natur. Det er Guds skapelse. Pinse er dagen Gud sender ut sin Ånd. Det skjedde ved tidenes begynnelse. Da Gud skapte himmel og jord. Det skjedde da Gud ga De ti bud til Moses på Sinai berg. Det skjedde da Jesu disipler var i Jerusalem. Da disiplene var samlet på pinsedag. Gud sender ut sin Ånd. Om det vi leser vi i Det nye testamente: Pinsedag «lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset der de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd». Gud sender ut sin Ånd og det er pinse. Det er den kristne pinse. Det er det pinsen handler om. Pinse er en tid vi taler om ånd. Om Guds ånd som fyller alt og alle. Det gjelder Jesu disipler i Jerusalem. Og oss her i vi er. Pinse åpner vi alle sanser. Alle tanker. Hele vårt jeg. Vi taler om Guds ånd. Slik Jesus taler om Gud ånd. Vi hører det også i avsnittet fra Johannesevangeliet som hører pinsedagen til, der sier Jesus: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere talsmannen, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd.» Det er her alt sammen. Budene. Jesu bud. Moses ti bud. Sannhetens ånd som skal være blant oss for alltid. Kjærligheten som holder oss sammen. Fra tidenes begynnelse til tidenes slutt. Jo, mange forelsker seg om våren. Det er kjærligheten, forelskelsen er bildet på den store kjærligheten. Kjærligheten mellom Gud, skaperverket, mennesket. Kjærligheten som Guds ånd skaper, og som vi oppdager når vi i kirken og mottar brød og vin og blir del av et stort fellesskap når vi feirer pinse.