Må jeg være kristen for å bli konfirmert?
Konfirmasjonstiden i Den norske kirke er åpen for deg som tror, tviler eller bare vil vite mer. For å konfirmeres, må du være døpt. Om du ikke er døpt, kan du bli det i løpet av konfirmasjonstiden. Årlig blir cirka 1.000 konfirmanter døpt i løpet av konfirmasjonstiden.
Koster det mye å være med på konfirmasjonstiden?
Konfirmasjonsforberedelsene er i utgangspunktet gratis, men de fleste steder koster det noe. Dette skyldes at det medfører noen ekstra kostnader å gjennomføre leir. Prisen varierer fra sted til sted. Alle menighetene har ordninger for økonomisk støtte. Det betyr at økonomi ikke skal være avgjørende for valg om konfirmasjon. Dette skal menighetene informere om i forbindelse med påmelding. Menighetene behandler slik saker med stor diskresjon.
Hva er forskjellen på kirkelig konfirmasjon og humanistisk konfirmasjon (borgerlig konfirmasjon)?
Konfirmasjon i Den norske kirke er en forbønnshandling, der vi ber Gud styrke og velsigne konfirmanten. Konfirmasjon betyr å bekrefte, og det som bekreftes i en kirkelig konfirmasjon er dåpen. I dåpen knytter Gud seg til oss og lover å være med oss alle dager. Disse løftene gjentas i konfirmasjonen. I konfirmasjonstiden i kirken får konfirmanten mulighet til å lære mer om kristen tro, bibel og kirke. I tillegg har konfirmasjonstiden blant annet et stort fokus på å reflektere over livets store og små spørsmål, og sammen med andre utforske ulike verdier og menneskesyn. Det handler blant annet om hvordan tro kan være en del av livet til den enkelte og hvordan vi som mennesker bør være ovenfor hverandre.
Kan jeg være konfirmant i en annen menighet enn den jeg bor i?
Dersom du ønsker å gjennomføre konfirmasjonstiden i en annen menighet enn der du bor, bør du ta kontakt med den menigheten du vil konfirmeres i for å høre om de har mulighet til å ta deg med. Som oftest er det ingenting i veien for det.
Om du kun ønsker å ha selve konfirmasjonsgudstjenesten i en annen menighet enn den du bor i, må du også kontakte menigheten du ønsker å bli konfirmert i. Den konfirmantansvarlige vil da be om en bekreftelse fra menigheten på at du har gjennomført konfirmasjonsforberedelsene.
Jeg er ett år eldre/yngre enn mange av vennene mine, kan jeg konfirmeres sammen med dem?
Den norske kirke tilbyr konfirmasjon uavhengig av alder, så lenge man har gjennomgått konfirmasjonsforberedelser og er døpt. Konfirmasjon i Den norske kirke er vanligvis det året man fyller 15 år (konfirmasjonsforberedelser skjer i niende-klasse).
Religiøs myndighetsalder i Norge er når man fyller 15, da kan man velge selv hvilket trossamfunn man vil tilhøre.
Ta kontakt med menigheten og fortell hvorfor du ønsker konfirmasjon nå.
Hvorfor må jeg ha på hvit kappe i konfirmasjonsgudstjenesten?
Den hvite kappen i konfirmasjonsgudstjenesten minner om den hvite dåpskjolen som de fleste har på seg når de blir døpt som barn. Kappen er dermed med på å binde dåpen og konfirmasjonen sammen. Konfirmasjon er en bekreftelseshandling der Gud bekrefter løftene fra dåpen.
Må jeg ha bunad eller fin kjole/dress og stort selskap ved konfirmasjon?
Du bestemmer helt selv hva du ønsker å ha på deg når du konfirmeres. På konfirmasjonsdagen får du låne en hvit kappe i kirken så det du har på deg synes ikke så godt.
Mange har et selskap i tilknytning til konfirmasjon, men dette er helt opp til den enkelte konfirmant og familie.
Må jeg være med på leir?
Dersom du ikke vil dra på leir kan du snakke med den konfirmantansvarlige, da får du et alternativt opplegg som dekker opp for undervisningen du går glipp av. De fleste som har vurdert å ikke dra på leir, men likevel gjorde det, sier at de ikke angrer i etterkant.
På konfirmantleir er det som oftest med eldre ungdomsledere og voksne som er med på å gjøre leiropplevelsen trygg. Det er mulighet for å få tilpasset leiroppholdet, eksempelvis ved å slippe å overnatte, ha med en voksen, eller være med på deler av leiren. Økonomi skal ikke være et hinder. Ta kontakt med menigheten for å få støtte/slippe avgiften for leir.
Jeg har lyst til å bli døpt, hvordan foregår det?
Å bli døpt er noe som kan skje enten i en vanlig gudstjeneste i kirken der du bor, eller det kan gjøres utenom gudstjenesten, med bare de nærmeste til stede.
Ved dåp er det vanlig med dåpssamtale med presten i forkant. Gudstjenesten med dåp følger en fast ordning (liturgi). Selve dåpshandlingen skjer ved at du bekrefter at du vil bli døpt før vann helles tre ganger over hodet ditt, og presten sier «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens, og Den hellige ånds navn. Amen».
Når du døpes som ungdom vil du bruke konfirmantkappe under gudstjenesten. Den får du låne av kirken.