Mars for 13 år siden kjørte Liv Oddrun på leting etter kirkekontoret i Kvæfjord. Nå har hun hatt sin siste arbeidsdag for Kvæfjord menighet og fått gå over i pensjonstilværelsen!
- Jeg visste faktisk ikke først hva en diakon var for noe. Jeg var vernepleier først, men så fikk jeg jobb i Evenes og Tjeldsund som diakon og tok diakonutdannelsen mens jeg jobbet der. I 2009 ble jeg vigslet til tjeneste i Tjelsund kirke.
Hun forteller om vigslingen og at hun husker stolaen som hang over alterringen og ventet på henne.
- Denne får du først når du er ferdig vigslet og ordinert. Det er ett synlig tegn på ordinasjon i Den norske kirke.
På sporet av det hellige
På kirkekaffen etter avslutningsgudstjenesten, forteller hun at de 3 første åra jobba hun også med trosopplæringsprosjektet for barn og unge som het På sporet av det hellige. Og at slik har hun opplevd det å være diakon, som å få være på sporet av det hellige i hverdagen.
- Kirkerommet rommer så mye og det er fint at kirken får bety så mye for mange. Jeg har mange gode minner fra tiden min her, Barnesangklubben, Mandagsklubben, formiddagstreff og konfirmantarbeid. Og alle besøk og samtaler jeg har hatt både her på kontoret og hjemme hos folk. Det er alltid fint å kunne komme hjem til folk, ha nattverd hjemme ved siden av kaffekoppen. Det er hellige øyeblikk i hverdagen!
Kallet – Veien som ble til under tjeneste
Om kallet forteller Liv Oddrun at det oppleves forskjellig, for henne ble det til veien hun gikk.
- For meg ble veien til underveis, noen ganger som å gå inn i ferdiglagte gjerninger. Her har menigheten hatt et samarbeid og forhold til tidligere Trastad. Og dette ligger meg nært som tidligere Vernepleier. Det er viktig for meg at alle hører til. Det felleskap byggende arbeide er viktig. Diakonien bygger på Felleskapsbyggende arbeid, Nestekjærlighet, Rettferdighet og vern om skaperverket.
Hun forteller at diakonen er der menneskene er, som bærere av håpet ved å være en omsorgstjeneste i kirken. Diakonen skal være synlig i gudstjenesten, der skal vi få møte gud. Og gudstjenesten skal få ha sitt utspring til hverdagen.
Hun forteller om en jobb og en tjeneste der hun har fått følge mennesker gjennom hele livet, med alt det kan innebære. Å få møte små babyer på babysang og treffe dem igjen som ungdom og konfirmanter. Korona som kom og ødela mye av kontinuiteten i flere prosjekter.
Men hun har mange gode minner fra tjenesten, mange fine kvelder og turer med Mandagsklubben og X-Klubben, fine Formiddagstreff og menneskemøter. Når jeg spør om det er noe hun husker ekstra godt, trekker hun smilende frem møtet med forfatter og dikter Hanne Mathiassen. Hun var en av Norges mest profilerte personene med Downs syndrom.
- Vi hadde en temakveld i 2014 mener jeg det var, om menneskeverd. Temakvelden var i Kvæfjord kirka og hun hadde med seg en pianist og fortalte om livet sitt og at hun ikke var ønsket. Hun var så klar og tydelig i hva hun trodde på, det var et sterkt møte som gjorde inntrykk.
Nå skal Liv Oddrun ta livet som det faller seg og ha skikkelig ferie! Hun ser frem til fjellturer, håndarbeid og ikke minst å være bestemor!
Nå har du gitt håp og kjærlighet ikke bare her i Kvæfjord, men gjennom en hel yrkeskarriere. Du har gitt av deg selv med både vennskap, omsorg og respekt for dine medvandrere. Så når jeg fant dette diktet fra Hanne Mathiassen så måtte det komme med i ditt intervju.
Vi ønsker deg en herlig pensjonist tilværelse med alt du ønsker den skal romme!
Gi menneskeverd videre.
Når du gir håp og kjærlighet
tillit og vennskap
omsorg og respekt,
da gir du menneskeverd videre
For Gud skapte mennneskene
Det gir oss menneskeverd:
Håp og kjærlighet
tillit og vennskap
omsorg og respekt
- Hanne Mathiassen
Vi er nå på utkikk etter en ny diakon til Kvæfjord menighet! Vi ønsker DEG som vil drive kirkens omsorgsoppgaver! Diakoni strekker seg fra omsorg for naboen til internasjonalt engasjement for klimarettferdighet og nedkjemping av fattigdom.
Har du ekstra omsorg å gi? Ta kontakt for mer informasjon eller følg linken til arbeidsplassen NAV for å søke nå!