Denne teksten stod på trykk i Østlands Posten 30. desember 2023.
Tanker ved et årsskifte
Av Jeg blir ofte litt ettertenksom ved et årsskifte. Det er godt å sette av litt tid for å tenke på hva som har skjedd siste år.
Jeg tar bilder med mobilen og det å se gjennom bilder fra siste år hjelper meg til å huske hva som har skjedd. Et år er en lang tid, selv om vi ofte opplever at tiden går veldig fort. Det er mange mennesker som jeg har møtt, mange turer som har blitt tatt. Mange hverdager som flyter over i hverandre.
Det er mye som jeg ser tilbake på med glede og takknemlighet. Og så er det andre minner som ikke er like gode. Det har skjedd ting som jeg ikke ønsket skulle skje. Relasjoner har blitt utfordret. Noen har jeg såret.
Jeg trenger å lukke det kapitlet i livet som dette året utgjør. Dette året har det også vært mye uro og kriger. Trusselen mot vår jord er stigende. Det er så mye som går i stykker. Så mye som virker mørkt og truende.
Av og til skulle jeg ønske at vi fant "spol tilbake"-knappen. Slik at vi ikke gjorde det som startet krigen. Det som startet krangelen eller det som startet uvennskapet.
Ved årsskiftet trenger jeg å få en ny start, og jeg trenger tilgivelse for det jeg gjorde galt. Jeg trenger en ny start. Slik jeg får det når jeg ber Gud om tilgivelse. Og jeg er takknemlig for en ny sjanse.
Slik det nye året er det. 2024 ligger foran oss. Som et blankt ark, med fargestifter til, som Prøysen sier det i sin kjente sang.
Det er noe befriende i å ta imot et nytt år. Hva er det som skal skje? Hvilke viktige hendelser kommer til å skje? Hva vil jeg skal prege neste år?
Er det noe jeg selv skal gjøre annerledes? Er det noe jeg skal sette av mer tid til?
Jeg henter inspirasjon for Guds ansikt. Der finner jeg nåde for det gamle som jeg legger bak meg, og jeg vet at det som ligger foran også er dekket av nåde, - og det trengs!
Tiden som går så fort. År som legger seg til år sier også noe om vår avgrensing.
Salme 103 i det gamle testamente sier med nydelige poetisk ord noe om både menneskets forgjengelighet og skjønnhet og om menneskets plass i forhold til sin Skaper.
Han er til fra evighet av og vil alltid finnes til. Den Evige ser til mennesket, det lille, flyktige. Han ser og han elsker, han tilgir og viser miskunn. Han dekker fortid, nåtid og fremtid med nåde.
Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.
Dagene menneskene får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.
Når vinden farer over den, er den borte, stedet den stod på, vet ikke lenger av den.
Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham.
Han rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt
Og husker hans bud, så de følger dem.
Salme 103, 13-18
Takk for det gamle og godt nytt år!