Gravplasser over hele landet sliter med engangslys og lykter. Metallokk blåser bort og inn på naboeiendommene. Plast og glass knuses og kommer på avveie. Kråker og skjærer tar med seg lette lykter, slipper dem ned på noe hardt og knuser dem for å komme til fettet inne i lyktene.
– Hvis vi ikke er flinke til å plukke søppel om våren, så får vi det i fôret, forteller menighetsrådsleder Karen Marie Tvedt. Nå har sønnen overtatt driften av familiegården, men Tvedt bor fremdeles rett ved siden av Strand kirke i Valdres.
På den andre siden av kirkegården – i vindretningen når nordavinden står på som verst – er det Kjersti Løvold som er hesteeier på småbruk. – Hester er nysgjerrige av natur, slår hun fast. Derfor rydder hun stadig bort giftige planter som er tatt bort fra graver og kastet over gjerdet etter at de har tørket. Hestene risikerer også å bli stående og tygge på batteriene fra en gravlykt.
Ku fikk kvast
Du har kanskje lest om øl- og brusbokser som kastes i naturen. De havner i gresset som etter hvert blir til fôr og kan sørge for at ikke minst kyr spiser metallbitene og lider en smertefull død. Det samme skjer med gravlykter. Karen Marie Tvedt har opplevd det: – Kua fikk kvast, forteller hun. «Kvast» – det vil si en sykdom som er forårsaket av noe skarpt som et husdyr har fått i innvollene.
– Vi vet ikke hva det var, men dyrlegen brukte magnet og fant ut at det ikke var metall, så sannsynligvis plast. Når kua står krokrygget, skjønner du at hun har det vondt. Hun måtte bli nødslakt, forteller hun. Hun understreker at det ikke går an å være sikker på at det var en gravlykt som var grunnen denne gangen.
IKKE SLIK: Løse dekorgjenstander, gravlys i plast og lys med metallokk er forbudt i gravplassforskriften for Nord-Aurdal, men kirkeverge Aud-Karin Hovi finner jevnlige beviser på at ikke alle har fått med seg innholdet i den nye forskriften. Foto: Georg Mathisen
Forbudt på gravene
Aud-Karin Hovi er kirkeverge i Nord-Aurdal. Hun fortviler over at folk heller ikke bruker avfallscontainerne som står på gravplassene.
I sommer fikk Nord-Aurdal ny forskrift om gravplasser. Der er det strammet inn: Stearinlys, oljelamper og andre løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk. Gravlys og blomster i plast, som ikke kan brytes ned, er forbudt på gravene.
– Vi har jobbet med å redusere miljøutfordringer for dyr med søppel fra gravplassene, forteller Hovi. – Forbudet mot løse gjenstander var et stort ønske fra gårdbrukerne i nærheten. De fikk problemer med plast og skadelige gjenstander fra gravplassene inn i fôret til dyrene sine.
Et halvt tilhengerlass
Flere andre kommuner har innført forbud mot engangslys og engangslykter. Problemet finnes over hele landet: – I vinter samlet vi et halvt tilhengerlass med engangslykter, bare i Hemnes med 4500 innbyggere, forteller kirkeverge Per Øyvind Eriksen.
– Lokkene på gravlyktene inneholder omtrent samme aluminium som brus- og ølbokser. Spesielt hvis kirkegården grenser mot dyrket mark og kulturlandskap, havner det der ute som du har beitedyr eller fôrproduksjon.
Eriksen forteller også om glasslykter som forsvinner i gresset og knuses når gressklipperen kommer. Dessuten har han sett hvordan skjærer og kråker tar med seg gravlyktene og slipper dem ned for å knuse den slik at de kan spise stearinen og få litt ekstra fett i en tøff vinter. – Engangslyktene er lette. Når det blir litt vind, farer de av gårde. Når de pårørende har fyrt i lyktene om vinteren, så tiner det rundt dem slik at vinden får enda bedre tak, forklarer Per Øyvind Eriksen i Hemnes.
Blåser bort
I Nord-Aurdal forteller Karen Marie Tvedt at lyktene først og fremst settes ut julaften og allehelgensdag. – Så kommer vinteren, så snø, så vind, og da sprer det seg både nordover og sørover, sier hun. – Lokket blåser bort, men også plasten i lyktene forsvinner, knekker og havner i fôret. Det er ikke store biter, men for dyr er det farlig, sier Aud-Karin Hovi.
– Spesielt er det farlig for storfe. Andre dyr sorterer hva de spiser hele tiden, men kua gjør ikke det. Alt havner i den, sier Kjersti Løvold. Ikke går det an å plukke ut alt når det slås eller tippes inn i siloen, heller. Aud-Karin Hovi har sett at mange er inne på tanken om kanskje å forby materialer som ikke er gjenvinnbare, i kranser. Det håper hun at kommer.
Samtidig understreker hun at dialogen er god med de to blomsterbutikkene på Fagernes som håndterer storparten av blomstene til begravelser i kommunen. Vanskeligere er det med de store kjedene som selger lys og lykter, men som ikke leverer blomster.
– De fleste tenker jo ikke over at det er et problem, slår Kjersti Løvold fast.
GOD LØSNING: Slike lykter vil nordaurdølene gjerne se på gravplassene sine. Mange er blitt flinkere i det siste: Bevisstheten om problemet økte også før de nye reglene kom på plass. Foto: Georg Mathisen
Tillatt i EU-direktiv
Seksjonsleder Jone Rivrud Rygg i Miljødirektoratet forteller at det er et EU-direktiv som er grunnen til at engangsgravlys ikke er forbudt i Norge. – En rekke engangsartikler av plast er nå forbudt å sette på markedet, sier han. Men: – Gravlys er ikke omfattet av dette forbudet, som stammer fra et EU-direktiv.
Rygg og Miljødirektoratet er godt kjent med problemet, men konstaterer at det er opp til hver enkelt kommune eller gravlund å gjøre tiltak. – Det er eksempler på kommuner som har forbudt bruken av lette gravlys med metallokk, sier han og peker på Grimstad som eksempel. – Eller de har satt inn tiltak for å redusere bruken av de lette engangslyktene som fuglene kan flytte ut av gravlundene.
Jone Rivrud Rygg fjerner også tvilen som mange sitter med om hva som skal gjøres med brukte lykter halvfulle av stearin: – Brukte gravlys av plast skal leveres som restavfall.
Tyngre lykter
Også kjedene som selger gravlykter og gravlys, er klare over problemet. – Fuglene tar med seg lyktene opp og slipper dem ned for å komme ned til fettet som er inni. Spesielt når det er litt tøffere matforhold om vinteren, sier kvalitetssjef René Raab Lien i Europris. Han er også klar over problemet med gravlykter som blåser bort. Løsningen til Europris er tyngre lykter og refill:
– Vi tar inn en større andel lykter med glass. Dem stikker de ikke av gårde med, og lokket sitter godt på. Markedet har tatt godt imot refill, sier Lien og trekker frem at det også er bra for bærekraften. I høst kommer batterilysene også med et jordanker som gjør at de sitter bedre fast i bakken.
– Det er fryktelig unødvendig at dette skjer, og det er ikke bra når dyrene plages. Vi prøver å gjøre noe med produktutviklingen, sier René Raab Lien.
Vil bedre resirkulering
Markedssjef Vibeke Næss i Plantasjen trekker frem at gravlysleverandøren som kjeden bruker, er sertifisert som B Corp. Det er en sertifisering som ser på sosial påvirkning og miljøpåvirkning. – Et av hovedfokusene til leverandøren vår er å forbedre resirkuleringsmulighetene og gjøre materialene deres så miljøvennlige som mulig. For eksempel er dekslene til gravlysene godt festet for å minimere risikoen for at dyr fjerner dem og kommer i kontakt med innholdet, sier Næss.
– I tillegg er beholdere laget av enten glass eller plast, aldri en kombinasjon av begge, noe som forenkler resirkuleringsprosessen, sier hun. Glassbeholderne kan resirkuleres sammen med dekslene. Plastbeholderne er foreløpig restavfall, men gravlysleverandøren ser hele tiden på hvordan det kan forbedres. Også for voksen og emballasjen arbeides det hele tiden med bedring.
– Vi tar sammen med leverandøren vår forholdsregler for å forhindre at fugler og andre dyr får i seg voks, men vi erkjenner at denne risikoen ikke kan elimineres helt. Voksen i produktene er ren og trygg og minimerer sjansen for skade, sier Vibeke Næss.
LØST: Noen av lyktene ser ut til å være laget med lokk som sitter fast, men det er ikke alltid kvaliteten er så god som den gir inntrykk av, viser Aud-Karin Hovi. Foto: Georg Mathisen
Georg Mathisen