Diakoni er nestekjærlighet i praksis. Og diakoni skal komme til utrykk på en eller annen måte, uavhengig av aktivitet. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på hvordan den diakonale tankegodset har preget kirken vår opp igjennom tiden. I nyere tid var det diakoner som dro på hjemmebesøk. De var utdannet sykepleiere i tillegg til at de hadde en teologisk utdannelse. Disse var forløperne til dagens hjemmesykepleie. Men det var ikke bare diakoner, men andre som var tilknyttet den lokale kirken som sørget for at de dårligst stilte fikk hjelp med både mat og klær. Det er sikkert noen som husker hvordan Emil strevde gjennom snøstormen med å komme seg til fattighuset med mat til jul? Moren til Emil så det som en del av sin kristne plikt å hjelpe disse, men det var ikke så lett å få til, men til slutt tok Emil affære. Å tenke slik var forløperen til sosialhjelp. Det var mange syke som fikk hjelp av nonner i klostrene når de var riktig syke. Forløperen til sykehus. Det finnes mange eksempler på hvordan det diakonale arbeidet har ført til institusjoner for å hjelpe de som ikke helt greier å hjelpe seg selv.
Det er ikke slik at man trenger å være tilknyttet noen kirke for å gjøre gode gjerninger, det visste allerede Paulus om, og han skriver i sitt brev til Romerne 2,14 «For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven.» Det er heller ikke slik at man må gjøre masse gode gjerninger for å kunne kalle seg en kristen. For til Galaterne skriver han (Gal 5,6) «For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.».
Også tilbake til Rom 6,13 «Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.» Vi blir sterkt oppfordret av Paulus her til å gjøre våre gjerninger i tjeneste for Gud. Mange kjenner til det vi kaller Den gyldne regel fra Nytestamentet (Matt 7,12), men den har sitt utspring allerede i 3.Mos 18,19 «Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.» Og tenker vi også det dobbelte kjærlighetsbudet, Matt 22, 36-40. «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.» Ja, så er det ikke vanskelig å se hvorfor kirken skal være en diakonal organisasjon, og at alt vi driver med og tenker om vår kirke skal ha diakoni som en del av ryggmargrefleksen. Det har i alle tider vært vår plikt til å se til hverandre og hjelpe de som ikke selv helt greier å ta vare på seg selv.