Torstein og familien kom flyttende fra Hammerfest til Orkdal i 1992. Kona er fra Kristiansund, og de ønsket å bo litt nærmere hennes familie. Han har sin barndoms kirke i Lyngen, der han er døpt og konfirmert. Han reiste ut som sjømann som 15 åring, og har vært innom flere av sjømannskirkene. Elsa traff han da båten var innom Kristiansund. Siden har de vært de to, og i år feirer de 60 års bryllupsdag. En sjømann gikk etter hvert i land, og bosatte seg og stifta familie i Hammerfest. Han var aktiv i politikken, og var bl.a. fylkessekretær for Høyre i Finnmark. I Orkdal engasjerte han seg også politisk, og det er kanskje som politiker han er mest kjent i Orkdalen, først i Fremskrittspartiet, deretter i Pensjonistpartiet.
Som politiker har han hatt mye med kirkene å gjøre. Han har sittet hele 16-18 år som kommunens representant i Kirkelig fellesråd, en posisjon han har trivdes veldig godt i. Han var også med i fellesnemnda under sammenslåingsprosessen til Orkland. Torstein har alltid vært opptatt av kirka, det er en av kommunens viktigste oppgaver. Det å ta vare på kirkebygg og kirkegårder tror han betyr mye for folk. Dette bekrefter Geir Knutzen, som har sørga for “åpen kirke” for oss og litt varme på dåpssakristiet. Men hvor opptatt er folk flest på Orkanger av kirka og det som skjer der? Det er kun dåp og konfirmasjon som fyller kirka, og hvis det er konserter her. En vanlig gudstjeneste samler ikke så mange. Det at så mange velger å konfirmere seg, tror vi er fordi det er et godt opplegg drevet av dyktige folk. Vi har nok for mange kirkebygg i kommunen i forhold til hvor mange som bruker kirka jevnt. Men engasjementet rundt om i soknene vil bli veldig stort hvis det blir snakk om å stenge kirka deres. Kirka står nok sterkere enn deltagelsen i gudstjenestene skulle tilsi. Den representerer noe trygt og fast, og er der gjennom livet, i sorg og glede, og ved kriser er det en naturlig plass å samles.
Torstein peker mot alterbildet. Tittelen er “Kom til meg”, og viser Jesus med åpne armer mot dem som står rundt, gamle, unge, sørgende, lidende, alle de som ikke har det så bra. Det har vært viktig for meg gjennom livet. Jesus er et forbilde for meg som politiker, jeg har et hjerte for de som sitter nederst ved bordet. Dette er en hovedgrunn for å engasjere meg og drive politisk arbeid. Selv om jeg nok er litt konservativ, har jeg støttet kirkas Pridemarkering. Jeg gikk sammen med Pensjonistpartiet i pridetoget på Orkanger, og som et av to partier ga vi økonomisk støtte til markeringen. Parkeringsforholdene rundt kirka er dårlige. Ved store samlinger står det biler i alle gatene rundt. Vi kunne tenkt oss tilgang til nærliggende arealer, men dessverre er det vanskelig. Kirkegården skulle vært ryddet, graver ligger litt her og der med store åpne rom imellom. De fleste begravelser foregår i Den gode hyrdes kapell, noen hundre meter unna. Mens Orkanger kirke har et forholdsvis beskjedent og lunt uttrykk, er utsmykningen rikere og mer fargerik i kapellet. Her er det kunstneren Ingrid Kjær som har tatt ut fargene både på interiør og eksteriør, og hun har utført all dekorativ utsmykking. Det er her hovedkirkegården ligger, og den nye navna minnelunden. Om minnesmerket er det delte meninger, om det er pent eller ikke. Slik er det ofte i slike saker. De ansatte og frivillige i kirka gjør en god jobb med å holde kirka i stand, og for å holde den aktuell.
I menighetshuset like ved er det kaffestunder, andakt og familiemiddager. Det har vært mindre av aktivt kristent organisasjonsliv på Orkanger enn lenger opp i dalen, og en mindre krets med aktiv deltagelse i menighetslivet. Samtidig har oppslutningen om kirka som symbol og tradisjonsbærer vært ganske sterk, og er det fortsatt. Her på Orkanger har familien vår trivdes veldig godt. Orkanger har jo alt, nærhet til sjø og fjell, alt og mer til av tilbud av butikker. Det er en fantastisk plass, synest vi. Selv om vi ikke har hatt Orkanger kirke som vår kirke gjennom livet, kjenner vi at dette er kirka vår, og vi har engasjert oss. Kirka er kjempefin, og jeg blir glad av å se den. Vi har deltatt i oppussingsoppgaver og innsamling til nytt orgel. Det var stor oppslutning om innsamlingen, og noe av det første jeg var med på å bevilge penger til da jeg kom inn i kommunestyret.
En ting jeg savner, er at Orkanger kirke kunne vært en del av den nasjonale høytidsringingen på radioen julaften. Programmet starter kl 17, og kirker fra nord til sør lar klokkene kime, og vi får en kort omtale av den enkelte kirke. En lang periode har jeg deltatt som en av flere tekstlesere på gudstjenester. Vi får tilsendt teksten på forhånd, og leser fra lesepulten fremme i kirka. Denne oppgaven har gitt meg mye, det gjør noe godt inni meg å lese disse bibeltekstene. Salmer er jeg også glad i. Som julesalme er det “Deilig er jorden” som ligger mitt hjerte nærmest, ikke “Nordnorsk julesalme” som du kanskje skulle tro. Verselinjen “...aldri forstummer tonen fra himlen, i sjelens glade pilgrimsgang”, det ligger noe der, som alltid vil være der. Min livssalme er helt klart “Jeg er en seiler på livets hav”. Hele livet ligger i den salmen. Det er ikke bare godværsdager, men i livets bølgedaler får jeg tro at jeg blir ført i havn og at ankeret en gang vil falle “i evighetens lyse land”. Dette håpet bærer vi med oss også for året vi er i starten av, mer preget av krig og uro fjern og nær, enn vi har opplevd på lenge.
- - - - - - - - - - -
Fakta om Orkanger kirke, hentet fra ulike nettsider:
De første tankene om egen kirke på Orkanger ble til rundt 1868, da Ørbyggen ble så mange at de fylte opp sideskipet i sin daværende soknekirke Orkdal kirke. Industriutvikling og befolkningsveksten gjorde seg nå gjeldene i siste halv del av 1800-tallet. Orkedalsørens Arbeiderforening ble en av flere drivende krefter og mange omtaler byggingen av kirka vår «på trass og med hjelp av innsamling.» Johan Richter gav tomt, Christian Thams tegnet den selv, og la i en god sum med penger.
Inventar ble gitt i gaver til menigheten og siste rest av prosjektet tilgav Orkdal Sparebank også i gave den gangen. 22. april i 1892 ble kirka vigslet til bruk. Med til historien hører Den gode hyrdes kapells opprinnelse. For kirkegården ble straks full og egnet seg dårlig etter den standaren som utviklet seg. Behovet for et gravkapell og ytterligere gravplass meldte seg i tettstedet som senere ble by og sentrum. I 1955 sto kapellet ferdig til bruk, den gang med eget krematorium.