Jesus sammenligner denne dobbeltheten med opplevelsene til en fødende kvinne. Mange mødre kjenner seg igjen i situasjonen. Gleden over det barnet hun bærer på, spenningen og frykten for den forestående fødsel. De motsetningene lever side om side og veksler på å få overtaket.
Folket på Jesu tid hadde det ikke alltid enkelt. Ikke de heller. Men, sier Jesus, når mismotet tar tak i dere, vit da at det kommer glede og gode tider. Hold hode høyt. Vent , - og dere skal få. I mellomtiden, snakk med meg, sier Gud. Be i mitt navn. Hold fast i samtalen og fellesskapet. Se, så skal dere få.
Mange av oss har erfaringer på at det ikke er noen automatikk mellom å be og å få. Å sende våre bønner til Gud påstemplet "I Jesu navn", gir ikke alltid en rask ekspedisjon. Det er mye som vi bare må bære frem i håp, og så overlate det alt i vår himmelske Fars hender. Så får han behandle det vi har sendt over slik det tjener hans rike best. Og noen ganger kan vi bare fortsette å sukke. Så har han også sakt at han hører sukkene våre. Han er med oss.
Så kan vi fortsette både å sukke og å synge, med tro og tillit til at han tar vare på både våre engstelser og våre sukk, vår sorg og vår glede. Som vi synger i en salme (nr 314):
Alt står i Guds faderhånd
Hva han vil det gjør Guds Ånd
Av Guds nåde til Guds ære
Evig glade skal vi være
I vår Herres Jesu navn, I vår Herres Jesu navn!
oeh
Evangelietekst
Johannes 16,21–24
21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
23 På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. 24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.