Vi har allerde, for noen søndager siden , fått høre fortsettelsen. For selv om Jesus sier at sykdommen ikke fører til døden, så dør Lasarus. Men det hele er et tegn, en demonstrsjon på hvilken gjerning Jesus er satt til å fullføre. Han skal føre menensker ut av døden. Han er dødens beseirer. Så demonstrerer han det på påskemorgen. Han stiger ut av graven. Slik han fikk Lasarus levende igjen, slik skal han vekke alle sine venner ut av graven. Søndagen forteller om tre venner og Jesus, om det gode vennskap, et vennskap som strekker seg ut over tid og rom.
Fortellingen sier også at selv i det nære vennskap, i hjem der Jeus vandrer ut og inn, vil det være sykdom, engstelse og sorg. Jesu nærvær er ikke garanti mot sykdom og død, men det er samtidig et felleskap av håp og trøst og liv. For livet har mer å by på. Jesus lar Lasarus være et tegn, et bilde på at i de vennskap der Jesus går omkring, der vil sykdom og død til sist vendes til liv.
Ole Elias Holck
Bildet
er fra et glassmaleri i S Botolph kirke Aldersgate, London, og viser de tre søsknene i hyggelig samtale med Jesus.
20. søndag i treenighetstiden
1 En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. 2 Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. 3 Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» 4 Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» 5 Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus.
Joh 11,1-5