Når Jesus snakker om kjærlighet er det ikke sånn forelskeses-kjærlighet. Det er mer alvorlig enn som så.
Å elske er å tjene, verne om, hjelpe, trøste, helbrede. Paulus beskriver det godt i det første brevet sitt til vennene i Korint (kp 13). Dag etter dag, i ord og fortellinger og handlinger har han vist dem kjærlighetens vesen. Bare den endelige siste kjærlighetshandling gjenstår. Så er det opp til hans kirke å fortsette. Kirken, alle Jesus venner, her et storstilt oppdrag, - slik jeg elsker dere, skal dere elske hverandre og deres naboer. Dette er kirkens grunnlov.
Jesus gir kirken et vanskelig oppdrag. Slik jeg elsker dere, skal dere elsker hverandre. Venner i et kjærlighetsforbund. Men kirke har vi sviktet og svikter fortsatt. Så er da også syndsbekjennelse en viktig del av gudstjenesten. På nytt og på nytt må kirken se det i øynene. Vi skulle ha elsket så mye mer, mer åpent, mer helhjertet.
Oppdraget er like tydelig i dag som da det ble gitt.
Ole Elias Holck
Evangelietekst
Johannes 13,30–35
30 Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Et nytt bud
31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. 32 [Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham,] skal Gud selv også herliggjøre ham, og gjøre det snart. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»