Bededag kunne kanskje vært oversatt med "samtaledag", eller "La-oss-ta-en-prat-dag" En prat med Gud. En prat om det vanskelige, det leie og triste og dumme. Det er godt at det samtalerommet finnes. Gud er der hele tiden. Tett ved sida mi går Jesus, synger. Bratland. Og de to der oppe i tempelet I Jerusalem benyttet seg av en slik samtale-time med Gud.
Men den ene dummet seg litt ut i den samtaletimen. Han snakket ikke om seg selv. Han brukte tiden til å snakke om den andre. Han som ikke hadde den samme sosiale status som den han selv hadde. Så rakket han ned på sin neste. Jesus gjorde det klart. Slike samtaler liker han ikke. For Gud er vi alle like. Det er himmelens målestokk.
For Gud er vi de elskede barn, samme hvor rike eller fine vi skulle være. Barn av Kjærlighetens, Nådens og Tilgivelsens Gud. For ham er vi alle i samme ssitruasjon.. I samtalen med Gud er det meg og mitt liv og mine bekymringer og spørsmål det handler om. En samtale. En dialog. I den samtalen stiller vi alle likt. Der i samatelen, i mitt møtte med Gud, er det at jeg kan være åpen. Uten å skule hverken til høyre ellr venstre. I det møtet er jeg bare meg. Der er det jeg kan strekek ut mine hender og få dem fylt med nåde, tilgivelse og håp.
Så finnes det også andre møter. Møter der Jesus setter oss sammen og taler til oss. Slik som i en gudstjeneste. Men også der er vi alle like. Om vi sitter først eller sist, har oppgaver eller ikke. Like er vi. Målt med Guds målestokk er vi alle avhengige av både bot og nåde, tilgivelse og fornyelse. Bot og bededag er ikke for noen, men for alle.
Ole Elias Holck
Evangelietekst
Lukas 18,9–14
Lignelsen om fariseeren og tolleren
9 Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
10 «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. 11 Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ 13 Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Lesetekst 1