Begravelse og bisettelse

Noen dør unge, noen dør gamle. Døden kan være opprivende, andre ganger en naturlig del av livet. Det hender vi har bare gode minner. Det hender vi har hatt et veldig vanskelig forhold til avdøde.  

Prestene har bred erfaring i møte mennesker med ulik type sorg. Den personlige dialogen mellom prest og etterlatte sikrer at gravferden passer til det livet som er levd og forholdet mellom avdøde og etterlatte. Prestens taushetsplikt gjør at sørgesamtalen kan bli et fristed for de sørgende. 

Begravelseritualet har en fast form. Mange opplever at det er trygt. Ritualet har samtidig mange valgmuligheter, ulike bønner og ulike Bibelfortellinger.

Noen etterlatte jobber aktivt sammen med presten for å finne bønnene og Bibelfortellingene som gir best mening for akkurat dem. Andre overlater til presten å skape den gode helheten. 

Kirkemusikerne er en stor ressurs. De gir råd om hvilken musikk som kan uttrykke den stemningen de etterlatte ønsker skal prege en begravelse eller bisettelse. 

Sorg er dypt personlig. Begravelsene gir rom for dyp takknemlighet, bunnløs fortvilelse, sinne og såre savn. Mange opplever at begravelsen hjelper dem videre i livet.

Håpet er viktig i en kristen begravelse. «Må alle dele håpet så gode ting kan skje» (Tenn lys av Eivind Skeie) Ikke alle som deltar i en kirkelig begravelse deler hele det kristne håpet. Uansett tro og livssyn gjør begravelsene mange av oss rikere på håp.