I Vest-Etiopia, der NMS har mye av sitt arbeid, merkes nå økt spenninger mellom lokale myndigheter og gerilja. Tidligere bar konflikten preg av etniske grupper som sto opp mot hverandre, men den siste tiden ser vi mennesker som tyr til våpen mot egne og andre grupper i frustrasjon over å ikke bli sett, hørt eller prioritert. De har ingen håp for framtida og mangler arbeid, mat, elektrisitet og tilgang til sykehus.
Alt blir bra igjen trøster vi oss med i Norge. Men mennesker i andre deler av verden har ikke den samme framtidstroen.
Korona
I Etiopia merker de ettervirkninger av korona med stor arbeidsledighet, økte priser på mat og uroligheter rundt i landet. Folk spiser færre måltid per dag. Alle kjenner noen som er smitta og noen kjenner folk som er døde, men myndighetene kan ikke stenge ned, da ville matmangelen ta flere liv enn pandemien.
I Kamashi i Blånildalen fører urolighetene til at sivilbefolkning havner i skuddlinjen under flukt, åkeren blir ikke sådd i tide før regntiden, hus blir brent og husdyr drept eller stjålet. Utsiktene er frykt, sorg og sult.
Kirken i Etiopia ber nå om hjelp til å nå ut til de som føler seg forlatt og forebygge en mulig hungersnød. Gjennom NMS kan vår menighet være med og gi menneskene troen på en bedre framtid.
Lære sitt eget språk
– Jeg skulle ønske alle fagene kunne være på mao bambasi, sier Sadik (10) fra Bambasi i Vest-Etiopia.
Tusenvis av barn begynner på skolen uten å skjønne et eneste ord av det som blir sagt i timene. Svært mange av dem slutter igjen uten å ha lært det de skal.
– Jeg blir så glad når jeg hører en lærer som snakker på mitt språk. Sadik Shanko går i andre klasse på Mutsa Dabus barneskole i Vest-Etiopia. Han bor sammen med foreldrene og storesøsteren sin. Hjemme snakker de språket mao bambasi. Dette er det eneste språket Sadik kan. Men det er ikke akseptert å bruke det andre steder enn i hjemmet. Sadik trodde det var sånn det måtte være.
Da han endelig skulle begynne på skolen snakket lærerne på det offisielle språket amharisk, noe som gjorde det nesten umulig å lære noe. Heldigvis ble Sadiks skole en del av et NMS-prosjekt samme år som han begynte i første klasse. Prosjektet går ut på å ha en time om dagen med undervisning i mao bambasi.
I 2020 har skolene vært stengt i hele syv måneder på grunn av koronapandemien. Sadik har hentet vann, sanket ved og passet dyra i stedet for å være på skolen. På landsbygda, uten telefon og internett, hadde verken lærere eller elever mulighet til å holde kontakt med hverandre. Nå er heldigvis undervisningen i gang igjen og Sadik er endelig tilbake på skolebenken.
Hva gjør NMS i Etiopia?
En hovedoppgave er å støtte og løfte opp marginaliserte grupper i samfunnet. NMS er med på å gi mennesker tilgang til utdanning og muligheten til å lese og høre Bibelens tekster på eget morsmål. Dette styrker den enkeltes selvbilde og skaper en positiv kristen identitet. I tillegg er aktiviteter som styrker kvinners posisjon i kirke og samfunn en viktig del av arbeidet. De jobber også for et mer bærekraftig jordbruk og bedre matvaresikkerhet. Hovedsamarbeidspartneren i Etiopia er Den lutherske Mekane Yesus-kirken.