Hvor skulle kapellet ligge?
I Vestby er det god tradisjon for uenighet om riktig plassering så vel av kirkebygg som gravplasser. Så tidlig som i 1911 ble det besluttet å nedsette en komité til å forberede anlegg av en hjelpekirkegård for Son og omegn, til avlastning for Såner kirkegård. Beslutningen ble fattet i et fellesmøte for Son bystyre, Hølen bystyre og Såner sognestyre, og ble i 1913 fulgt opp av et forpliktende vedtak i kommunestyrene i Son, Hølen og Vestby. Kirkegård for sonsdistriktet skulle det bli. Tiden gikk imidlertid, uten at noe ble gjort for å sette beslutningen ut i livet, og i mellomtiden gikk diskusjonen: Hvor er den beste plassen for en hjelpekirkegård med gravkapell? En ny komité anbefalte innkjøp av et passende areal på Nedre Kålås. Asmund Haugtun forteller at han husker eldre folk som mente at det måtte være en god løsning. Men andre ønsket et stedsvalg nærmere tettbebyggelsen i Son. Så viste det seg at vedkommende grunneier, Werner, ikke ville selge, og Kålåsalternativet bortfalt. Andre løsninger verserte i tur og orden, herunder utvidelse av kirkegården på Såner. Og årene gikk...
I 1923 tilbød så gårdbruker Karl Garder å selge en passende del av sin eiendom på Strømbråten for 3800 kroner. Området var tidligere brukt som leke- og danseplass. Dette alternativet ble godkjent av Kirkedepartementet. Før dette hadde man hatt strid også om dekning av kostnadene som anlegget ville medføre. Dette var et felles anliggende for Son og Hølen kommuner, samt Såner sogn/Vestby kommune. Det som skjedde, var at Hølen nektet å bære sin del av utgiftene ved Strømbråten-prosjektet - i vedtak av 11. desember 1922 i bystyret. I 1923 omgjorde Hølen bystyre sitt vedtak et stykke på vei, og til slutt skar departementet gjennom. Det ble utgiftsfordeling i forhold til folketallet. Dermed kunne anleggsarbeidene ta til for hjelpekirkegården, og arbeidene med gravkapellet kunne settes i gang.
Innvielse 23.oktober 1924
I protokoll fra Saaner menighetsraad leser vi: ”Aar 1924 d. 16de oktober. Arbeidskomitéen for gravkapel og kirkegaard paa Strømbraaten har i dag besigtiget gravkapellet og fundet det at være ferdig - overensstemmende med tegning og beskrivelse. Der blir at anskaffe til kapellet 6 pindestoler, 2 smaaborde og 8 skamler til kisterne.” Videre fra protokollen: Kapel og kirkegaard paa Strømbraaten blev indviet den 23. oktober d.a. Den stemningsfulde og høitidelige indvielse blev foretat av provst Hauge, sogneprest Christensen og res. kapellan Nielsen. Der var fremmødt noget over 200 tilhørere. Son formandskap hadde stillet 100 kroner til rådighet til en enkel lunsj i Strøms hotell etterpå. Hit var det ikke alle og enhver som ble innbudt. Ved lunsjen deltok formannskapene, ordfører, menighetsråd, presteskapet samt 4 vanlige borgere - til sammen 28 personer som var funnet verdige. Den første som ble gravlagt på Strømbråten, var Alfred Samuelsen, som omkom i et skipsforlis ved Hvaler.
Gravkapell, ikke kirke
Kapellet ble oppført av byggmester Bruu fra Moss. Anbudet lå først på 19 350 kroner, som forutsatte en grunnflate på 8 x 13 meter. Etter forhandlinger ble prisen redusert til 16 200 kroner mot at størrelsen bare ble 7 x 11 meter. En skjebnesvanger reduksjon! sa kapellan Lars Kjørsvik. Grunnarbeidene beløp seg til 5000 kroner. Fra først av var det ikke orgel i kapellet. Det første orgelet kom på plass i 1926, etter et bidrag på 400 kroner fra flittige og omsorgsfulle damer i Son kapellforening. Denne foreningen ga senere andre gaver, som kandelabre, lysekroner, lampetter m.m.
Kapellet, som nå har 75 sitteplasser, er ikke vigslet som kirkebygg, av hensyn til at også andre enn medlemmer i Den norske kirke skal kunne benytte det som gravkapell. Dåp kan derfor ikke foretas i kapellet. Andre kirkelige handlinger, som gudstjenester og oppbyggelige møter har vært holdt i kapellet helt fra starten. I menighetsrådsmøte 10. desember 1925 ”meddeltes skrivelse fra biskopen hvor uttales at der ikke kan indvendes noget mot at kapellet paa Strømbraaten tages i bruk til opbyggelser og kirkelige handlinger, saafremt rummet tillater det.”
Gjennom årene ble det gjennomført visse forbedringer. 23. september 1926 besluttet menighetsrådet at det skulle innlegges elektrisk lys i kapellet, og i protokoll fra 26. november samme år fremgår det at installasjonen allerede var på plass. Noen få år deretter var tiden inne for å anskaffe benker i kapellet. I møte 21. desember 1931 ble et tilbud fra Soon Slip og Baatbyggeri antatt. Dette beløp seg til kr. 900,00 for 16 benker og talerstol. I 1954 gjennomgikk kapellet en omfattende restaurering. Da ble også fondveggen malt av kunstneren Erling Nortvedt fra Hølen. Over den kunstneriske utsmykningen står skriftstedet: ”Jeg er oppstandelsen og livet, sier Herren.” I 1955 ble det foretatt en tomteutvidelse. Skjøte ble utstedt av Karoline Christiansen til Strømbråten kapell, Vestby kommune ved Såner menighetsrådsformann Thoralf Kjenn for kr. 7.400,00. På denne tiden ble orgelet skiftet ut, og orgel nr 2 kom på plass. Orgel nr 3 ble innkjøpt i 1996. Dette er et ”Allen” elektronisk orgel, som kom meget passende til kapellets 70 års-jubileum. I 2010/2011 ble det anskaffet et nytt orgel, et Johannus orgel som det dessverre var mye problemer med. Det ble derfor skiftet ut i mai 2020 med et Johannus Classic 250 digitalt kirkeorgel.
Kirketjener Arne Teigen
Det er få som kjenner Strømbråten kapell bedre enn Arne Teigen. Arne Teigen var kirketjener på Såner og Strømbråten helt fra 1964 til 1994, de første 2-3 månedene som vikar. Det blir til sammen ganske nøyaktig 30 års tjeneste. Han tenker med glede tilbake på den første tiden, selv om alt var mer tungvint enn i dag. -”I Strømbråten kapell stod en høy jøtulovn midt på langveggen og en mindre ovn i sakristiet,” forteller Teigen. ”Det var ikke noe annet enn vedfyring på den tiden. Når det var gudstjeneste på søndagen, måtte det vinterstid fyres hele dagen i forveien. Det gikk med mye ved. Og så måtte jeg fyre opp igjen grytidlig søndag morgen. Da holdt det. Gravene grov vi opp med spade. Om vinteren skjøt vi opp den hardfrosne jorda med dynamitt. Det hendte det smalt skikkelig på kirkegården! Deretter var det bare å hakke møysommelig videre. I 1966 ble det anskaffet tineapparat. I 1977 fikk vi minigraver, en liten japaneser i første omgang. Den ble benyttet ambulerende, vi flyttet den med lastebil mellom gravstedene etter behov. Med den begynte liksom en ny tidsregning.
Gjennom årene ble det jo nødvendig med en del bygningsmessige arbeider. Firmaet Alf M. Knudsen restaurerte hele kapellet midt på 1970-tallet. Det gamle tregulvet gynget betenkelig. Nå kom det et meget bra støpt gulv med varmekabler. All utvendig panel ble fornyet, og vegger og tak isolert. I mine siste år her fikk vi nytt uthus med spiserom og dusj. Da kom det seg jo mye! Det var trivelig å arbeide her på Strømbråten i alle disse årene. Særlig om våren, for det er så fin sandjord her, som blir tørr så snart snøen har gått. Jeg håper at stedet her ikke kommer helt i bakleksa på grunn av ny kirke i Son.”
Andre trofaste kirkens tjenere har hatt sitt virke ved Strømbråten kapell:
Som første kirketjener var Jallis Johansen ansatt som graver en kort periode i 1924. Senere fulgte kirketjenerne Johan Olsen(1925-34), Magnus Johansen(1934-49), Oddvar Teigen(1954-64), Arne Teigen(1964-94).
Av organister som har gjort tjeneste ved Strømbråten, nevner vi Jacob Trandem, i perioden 1921-47. Han ble etterfulgt av Asmund Haugtun på orgelkrakken. Haugtun hadde organiststillingen i tiden 1947-73. Deretter har han ofte vært vikar - i de siste 25-30 år!
Dikterpresten i Son
De gamle i Vestby husker ham ennå, dikterpresten Lars Kjørsvik. Lars Kjørsvik ble tilsatt som residerende kapellan i 1925, med bopel i Son. Her gjorde han tjeneste inntil han ble sogneprest i Vestby i 1946. Ved siden av å være prest, var Kjørsvik dikter, og huskes for sine mange, mange sanger, salmer og dikt, som f eks diktsamlingen ”Klokkene kaller”.
Kapellet ligger i Kapellveien 39, Son