Kirkestedet i Vestby er meget gammelt. Det skriver seg tilbake til den eldste kristne tid i vårt land, idet Mariakirken i Vestby ble reist omkring år 1200. Dette var drøyt 150 år etter at kong Olav den Hellige hadde fullført sitt verk, og 350 år før Reformasjonen og Martin Luthers lære holdt sitt inntog i Norge. Som navnet sier, ble kirken innviet til Jomfru Maria - eller Sankta Maria. Den lå rett vest for den nåværende kirken, i øst-vest-retning. De rikeste bygdene bygde stenkirker, ellers var de eldste kirkene i vårt land ofte trekirker. Mariakirken var oppført i "tugtet sten", og med hjørnestener av hugget granitt. Mye av denne stenen finner vi i dag igjen i kirkegårdsmuren. En rundbuet vestportal utgjorde hovedinngangen til Mariakirken. Kirkemurene var spekket og kalkpusset utvendig og innvendig.
Taket var først tekket med bly over både kirkeskipet og koret, men på 16-1700-tallet ble det etter hvert lagt tekking av tegl. Inngangen hadde våpenhus av tømmer med stående panel. Sakristi fikk kirken først i 1720-årene (ses ikke på illustrasjonen). Mariakirken var forsynt med en karakteristisk takrytter ("taarn"), som var mangekantet, med fem porter og "høy hjelm". Gjennom århundrene måtte takrytteren gjentatte ganger repareres og forbedres. "Ladet Tornit gandscke reparere", heter det i 1661, "och der under indset tuende stoere Bieleker och Opstandere 13 Foed lang huorpaa det gandscke Taarn huiller - - - -. " Og i 1700: " - - - Klædningen uden paa som meget var forraadnet er aftaget og med nye Bord igjen beklæd og Lister over alt paaslaget samt gjort Torn Kaaben gandscke af nye." Selve kirkehuset måtte også utbedres gang etter gang, og når kirken dessuten ble rammet av lynnedslag både i 1689 og 1752, gjorde ikke det saken bedre. I 1752 "befantes da Kierken paa det sydvestre Hørne sønder og vester at være revned. Igiennem Gavlen af den østre Side paa sielve Kierken er een Tordenstraale udfaret hvorudover 3 Alen udi Høiden og 5 Alen udi Bredden af Muren af nye Skall opmures." I 1681 "op tømmeret Helge Egerholt nyt Vaabenhuus for den væstre Ende af Kirchen, med Loft, Throug, Ligtning, Vindskjer og Tagstenes Paaleggelse:" Så vi ser at diskusjonen om reparasjon av kirken i Vestby ikke er noe nytt i våre dager!
Mariakirkens gamle døpefont fra ca. 1200. Denne døpefonten er laget i klebersten og er bare 65 cm høy. Den er 4-sidet med uthugget hode ved tre av hjørnene. Mellom hodene går en kraftig taufletning. Denne "døpefunden " er bevart og befinner seg i Universitetets oldsaksamling i Oslo. Den burde vi vel få tilbake til Vestby? For øvrig har det vært to døpefonter i vår gamle middelalderkirke. Den andre er i bruk i Vestby kirke den dag i dag. Men det er bare selve fonten som er fra middelalderen, foten er av nyere dato.
I Mariakirken var det en passasje ned til et lite gravkammer under gulvet i kirkeskipet. Gravkammeret var også synlig utenfra gjennom et lite vindu nede ved bakken i nordmuren på kirken. Gravene her ble "omplassert" da den gamle kirken ble revet i 1885. En av de som hadde sitt gravmæle i det gamle gravkammeret var presten Peder Jenssøn Pharo - sogneprest i Vestby 1652-99. En stenplate herfra kan vi se festet til muren i forhallen i vår nåværende kirke. Her finner vi symbolske relieffer og en innskrift: -"Her under hviler hederlig og vellærd Mand H. Peder Jensen Pharo, Sogneprest til Vestby Menighed, med sine hierte kieriste Hustruer, de gudelskende Matroner Maren Mortensdaatter og Maren Lavritsdaatter - - - (forkortet versjon).
De første sogneprestene i Vestby man kjenner til fra den gamle katolske tiden er Tollev Olafsøn (ca 1350) og Asbjørn Baardsøn (ca 1357). Den første lutherske presten i Vestby (etter Reformasjonen) som er funnet nevnt, er Peder Larsøn,som hadde embetet frem til 1606.
Eierskap
I tiden etter at Reformasjonen ble innført i Danmark/Norge i 1536, ble det slik at Kongen (Kronen) eide kirkene. Men Kongen trengte stadig penger, og mange av Kronens eiendommer ble etterhvert solgt. Dette medførte at det med tiden ikke ble uvanlig at en kirke var i privat eie. 1 1723 kjøpte sogneprest Poul Rødder Vestby kirke, og kostet på atskillig vedlikehold og inventar. Senere på 1700-tallet var eieren av Rustad gård, Johan Pipper, også eier av Vestby kirke. Hans enke solgte kirken til Bastian Strøm i Christiania i 1769. Deretter hadde Mariakirken en rekke private eiere, inntil Fredrik Erlandsen på Dehli solgte den til Vestby kommune i 1868.
Ny kirke fra 1886
Så kom tiden for bygging av ny kirke i Vestby. Under første del av byggeperioden brukte man den gamle stenkirken i en overgangsperiode. Denne ble imidlertid, sørgelig nok, revet i 1885. Fra l5. januar samme år fikk man innviet til kirkelig bruk en stor stue på Østby gård, bak folkehøgskolen. Søndag 26. februar 1886 ble den nye Vestby kirke innviet av biskop Essendrop. Kirken er tegnet av arkitektene H. Nissen og H. Munthe som langkirke i teglstein i nygotisk stil, med 350 sitteplasser. Glassmaleriene i koret, av Borgar Hauglid, har motiver fra Jesu liv og lidelse. Altertavlen er malt etter Adolph Tidemands "Opstandelsen". Kirken har senere vært gjenstand for omfattende oppussing og renovering.
50 års-jubileet ble feiret med festgudstjeneste 26. februar 1936 - med preken av biskop Johan Lunde, med en rekke salmer av vår dikterprest Lars Kjørsvik, og deltagelse av det på den tiden høyt ansette Vestby mannskor. Sogneprest i Vestby var da Arne Thu. Hans skjebne huskes av mange i Vestby den dag i dag. Han avgikk ved døden som fange på Grini etter straffeksersis i 1942. Gjennom årene har en lang rekke prester, klokkere, organister og kirketjenere vært knyttet til Vestby kirke. Å komme inn på alle er en umulighet. Vi velger å nevne organist Jacob Trandem, klokker Jørgen Aker og kirketjener Erling Berntsen. Disse tre var på sine områder fremragende representanter for kirken i mange, mange år. Det er jo ikke så forferdelig lenge siden de sluttet i sine stillinger, og mange vestbysogninger husker tilbake til deres tid i Vestby kirke med glede - og litt vemod.
Adressen til kirken er Kirkeveien 21