I kirken
Kom til kirken en halvtime før gudstjenesten. Dere vil bli tatt imot når dere kommer. Det er vanlig at det er flere dåpskandidater i en gudstjeneste. Foreldre/foresatte og faddere sitter foran i kirken. De andre i følget kan sette seg der de ønsker. Det er vanlig at dåpsfølget går med i prosesjonen opp midtgangen i starten av gudstjenesten.
Dåpssamtale
Etter at det er avtalt dåp i kirken, tar presten eller en annen ansatt kontakt for å avtale tid for dåpssamtale.
Samtalen skjer enten med foreldre/foresatte til små barn, eller med den som skal bli døpt (eldre barn, ungdom eller voksne). Du vil få vite om hvordan samtalen gjennomføres: med den enkelte familie eller ved en fellessamling med andre som skal ha dåp. Her vil man blant annet snakke om hva dåp er, og om praktiske forberedelser knyttet til gudstjenesten og dåpshandlingen. Det er også mulig å stille spørsmål om alt dere lurer på. Det kan handle om en salme dere gjerne vil ha med, om noen i dåpsfølget vil lese en av bibeltekstene eller framføre en sang, hva man gjør hvis barn gråter og hvor man kan skifte bleie i løpet av gudstjenesten.
Dåpsklær
Nederst på siden finner du mønster og guide til hvordan sy egne dåpsklær av gjenbruksmateriale. Filmer om hvordan det gjøres finner du på youtube.
Dåpsbarnet har i de fleste tilfeller på seg hvit dåpskjole og lue. Symbolikken er blant annet at barnet vokser inn i troen sin, slik man som konfirmant har en lang, hvit kjole som passer akkurat. Du kan låne, leie, lage, arve eller kjøpe dåpskjole. Alle har ikke dåpskjole, og da kan man bruke alminnelig pent tøy. Sjekk om kirken der du hører til, har dåpskjole til utlån.
Eldre barn, ungdom og voksne som døpes har gjerne på seg pent tøy.
Faddere:
Det er lurt å avklare i god tid hvem som skal være faddere. Man kan gjerne involvere dem i forberedelsene og gi dem oppgaver på dåpsdagen. Noen gir fadderne en liten oppmerksomhet som takk for at de har tatt på seg ansvaret og oppgaven.
Barnet skal ha minst to faddere, og det registreres ikke flere enn seks. To av fadderne må være til stede i dåpen. For å være fadder må man være over 15 år og medlem av Den norske kirke. Medlemmer av andre kirkesamfunn kan også være faddere så lenge de aksepterer barnedåp.
Les mer om fadder ved å klikke på boksen “Fadder”.
Dåpsfest
Hvorvidt man skal ha en fest, og hvordan eventuelt festen skal være, er opp til den enkelte. Noen vil ha en stor festmiddag med slekt og venner, andre ønsker en enklere markering hjemme hos seg selv, utendørs, på en restaurant eller i et annet egnet lokale.
For dåpskandidaten har allerede det viktigste skjedd i kirkerommet med dåpshandlingen. Det er fullt mulig å ha dåp uten å måtte ha et stort selskap i etterkant. Tenk gjennom hva som er det viktigste for dere foreldre/foresatte eller deg som dåpskandidat. La ikke tanken på en omfattende og kostbar fest bli til hinder for valget av dåp!
Dersom man markerer dåpen etter gudstjenesten, er det fint å be gjester om hjelp til forberedelsene og til å ta med/ordne med servering.
Det er mange kirker som leier ut lokaler rimelig. Ta kontakt med menighetskontoret i god tid.
Har du lyst til å sende ut invitasjoner til dåpen, finnes mange nettsider med forslag til mal for invitasjoner.
Gaver
Det er vanlig at den som døpes får dåpsgave. Det finnes flere nettsider og artikler med tips til gaver å gi. Gi gjerne en gave som gi mulighet til å lære mer om hvem Gud er, bli kjent med bibelen og kristendommen.
Til barn som døpes kan det være lurt å gi noe som de får glede av når de blir eldre. Mange gir også sølv, bøker og nyttig utstyr til de første leveårene.
Til ungdom og voksne kan det også være fint å gi en gave som støtter opp under valget de har tatt og gir dem redskap til å forstå mer av hva dåpen kan bety for deres liv.
Gudstjenesten - slik foregår det
Dåpen finner vanligvis sted i gudstjenesten - som oftest søndag kl. 11, men kan også skje i en egen gudstjeneste senere på dagen eller på et annet tidspunkt i uken, for eksempel som del av en kveldsgudstjeneste eller en lørdag.
Familie og faddere som deltar i gudstjenesten, er med som gudstjenstedeltakere.
Ved starten av gudstjenesten er det vanlig at den som skal døpes er med i prosesjonen opp midtgangen i kirken sammen med presten og andre medvirkende i gudstjenesten. Under gudstjenesten sitter vanligvis dåpskandidaten og følge på de fremste radene.
Selve dåpshandlingen er vanligvis tidlig i gudstjenesten. Dåpsliturgien består av salmer, bibeltekster, trosbekjennelsen, bønner, ord om hva dåpen er og ord til foreldre/foresatte og faddere.
Alle som er med i dåpshandlingen (foreldre/foresatte og faddere) reiser seg for å få høre at de er vitner om at den som døpes er døpt med den kristne dåp. Sammen med menigheten og hele kirken har de fått del i et hellig ansvar; å vise omsorg, be for, be sammen med, hjelpe den døpte til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så dåpskandidaten kan leve og vokse i den kristne tro.
Faddere og foreldre/foresatte (evt. kun faddere om det er dåp av ungdom/voksne) kommer deretter frem til døpefonten. Presten tegner korsets tegn over den som døpes, og foreldre og faddere blir spurt om de vil at dåpskandidaten skal døpes til “Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og oppdras til et liv i den kristne forsakelse og tro”. Dåpen skjer ved at presten øser vann tre ganger over hodet, sier navnet til den som døpes sammen med dåpsordene: “Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling døper jeg deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn”. Presten legger deretter hånden på den døptes hode og sier: «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Gud styrke deg med sin nåde til det evige liv. Fred være med deg.».
Mange steder er det vanlig at faddere og/eller andre representanter for dåpsfølget deltar med tekstlesning fra bibelen, takkebønn og eventuelt andre liturgiske oppgaver. Har den som skal døpes eldre søsken, kan de også ha mindre oppgaver, som f.eks. å tørke barnets hode. Dette blir avtalt med presten på forhånd. Dåpsluen tas av ved døpefonten. Ved dåpshandlingen nevnes bare barnets fornavn (uten mellomnavn eller slektsnavn), men det fulle navn tas med i kunngjøringene i gudstjenesten.
Det er som oftest nattverd i gudstjenesten, og da er dåpsfølget invitert til å delta sammen med de andre som er tilstede.