Må jeg være kristen for å bli konfirmert?
Konfirmasjonstiden i Den norske kirke er åpen for deg som tror, tviler eller bare vil vite mer.
Må jeg være døpt for å bli konfirmert?
For å bli konfirmert må du være døpt, men du kan være med i konfirmasjonsforberedelsene uten å være døpt.
Meld deg på til konfirmasjonsforberedelse på vanlig måte, men gi beskjed om at du ikke er døpt.
I løpet av forberedelsestiden tar du valget om du ønsker å døpes. Dåp er en forutsetning for å delta i forbønnhandlingen på konfirmasjonsdagen.
Hvert år døpes ca. 1000 ungdommer i konfirmanttiden, dette hjelper menigheten deg med.
Noen steder er det gudstjenestene for de konfirmantene som skal døpes samtidig, andre steder avtaler man med presten og finner en god måte å gjennomføre dåpen på.
Gudstjenesten med dåp følger en fast ordning. Selve dåpshandlingen skjer ved at du sier ja til å bli døpt, før vann helles tre ganger over hodet ditt, og presten sier «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens, og Den hellige ånds navn. Amen».
Når du døpes som ungdom vil du bruke konfirmantkappe under dåpsgudstjenesten. Denne får du låne av kirken.
Koster det mye å være med på konfirmasjonstiden?
Konfirmasjonsforberedelsene er i utgangspunktet gratis, men de fleste steder koster det noe. Dette skyldes at det medfører noen ekstra kostnader å gjennomføre leir. Prisen varierer fra sted til sted.
Alle menighetene har ordninger for økonomisk støtte. Det betyr at økonomi ikke skal være avgjørende for valg om konfirmasjon. Dette skal menighetene informere om i forbindelse med påmelding. Menighetene behandler slik saker med stor diskresjon.
Hva er forskjellen på kirkelig konfirmasjon og humanistisk konfirmasjon (borgerlig konfirmasjon)?
Humanistisk konfirmasjon gjennomføres av Human-Etisk Forbund. De er ikke et trossamfunn, og innholdet i konfirmasjonstiden vil skille seg fra innholdet til Den norske kirke.
Konfirmasjon i Den norske kirke er en forbønnshandling, der vi ber Gud styrke og velsigne konfirmanten. Konfirmasjon betyr å bekrefte, og det som bekreftes i en kirkelig konfirmasjon er dåpen. I dåpen knytter Gud seg til oss og lover å være med oss alle dager. Disse løftene gjentas i konfirmasjonen. I konfirmasjonstiden i kirken får konfirmanten mulighet til å lære mer om kristen tro, bibel og kirke. I tillegg har konfirmasjonstiden blant annet et stort fokus på å reflektere over livets store og små spørsmål, og sammen med andre utforske ulike verdier og menneskesyn. Det handler blant annet om hvordan tro kan være en del av livet til den enkelte og hvordan vi som mennesker bør være ovenfor hverandre.
Kan jeg være konfirmant i en annen menighet enn den jeg bor i?
Dersom du ønsker å gjennomføre konfirmasjonstiden i en annen menighet enn der du bor, bør du ta kontakt med den menigheten du vil konfirmeres i for å høre om de har mulighet til å ta deg med. Som oftest er det ingenting i veien for det.
Om du kun ønsker å ha selve konfirmasjonsgudstjenesten i en annen menighet enn den du bor i, må du også kontakte menigheten du ønsker å bli konfirmert i. Den konfirmantansvarlige vil da be om en bekreftelse fra menigheten på at du har gjennomført konfirmasjonsforberedelsene.
Jeg er ett år eldre/yngre enn mange av vennene mine, kan jeg konfirmeres sammen med dem?
Den norske kirke tilbyr konfirmasjon uavhengig av alder, så lenge man har gjennomgått konfirmasjonsforberedelser og er døpt. Konfirmasjon i Den norske kirke er vanligvis det året man fyller 15 år (konfirmasjonsforberedelser skjer i niende klasse).
Religiøs myndighetsalder i Norge er 15 år, da kan man velge selv hvilket trossamfunn man vil tilhøre.
Ta kontakt med menigheten og fortell hvorfor du ønsker konfirmasjon nå.
Hva gjør jeg når en av foreldrene mine er mot konfirmasjon i kirken?
De fleste i Norge konfirmeres det året de fyller 15. Når du fyller 15 år, er du ifølge norsk lov religiøst myndig, og kan bestemme selv hvilket trossamfunn du vil tilhøre. Etter FNs barnerettskonvensjon skal barn lyttes til i slike spørsmål. Det er derfor veldig vanskelig å se for seg at en forelder har rett til å nekte barnet sitt å konfirmere seg, selv om det ikke har fylt 15 år. Etter fylte 15 år, bestemmer man helt selv. Dersom dette er et problem du møter, kan du kontakte menighetskontoret og be presten drøfte dette med foreldrene dine.
Hvorfor må jeg ha på hvit kappe i konfirmasjonsgudstjenesten?
Den hvite kappen i konfirmasjonsgudstjenesten minner om den hvite dåpskjolen som de fleste har på seg når de blir døpt som barn. Kappen er dermed med på å binde dåpen og konfirmasjonen sammen. Konfirmasjon er en bekreftelseshandling der Gud bekrefter løftene fra dåpen.
Må jeg ha bunad eller fin kjole/dress og stort selskap ved konfirmasjon?
Du bestemmer helt selv hva du ønsker å ha på deg når du konfirmeres. På konfirmasjonsdagen får du låne en hvit kappe i kirken så det du har på deg synes ikke så godt.
Mange har et selskap i tilknytning til konfirmasjon, men dette er helt opp til den enkelte konfirmant og familie.
Hvor lenge varer konfirmasjonstiden?
Konfirmasjonstidens lengde varierer etter om man konfirmeres på våren eller høsten, men konfirmasjonstidens varighet er ca. åtte måneder.
De som konfirmeres på våren begynner rundt september/oktober, og de som konfirmeres på høsten starter sent på høsten eller i januar.
Må jeg være med på leir eller helgesamling?
Dersom du ikke vil dra på leir kan du snakke med den konfirmantansvarlige, da får du et alternativt opplegg som dekker opp for undervisningen du går glipp av. De fleste som har vurdert å ikke dra på leir, men likevel gjorde det, sier at de ikke angrer i etterkant.
På konfirmantleir er det som oftest med eldre ungdomsledere og voksne som er med på å gjøre leiropplevelsen trygg. Det er mulighet for å få tilpasset leiroppholdet, eksempelvis ved å slippe å overnatte, ha med en voksen, eller være med på deler av leiren. Økonomi skal ikke være et hinder. Ta kontakt med menigheten for å få støtte/slippe avgiften for leir.
Jeg har lyst til å bli døpt, hvordan foregår det?
Å bli døpt er noe som kan skje enten i en vanlig gudstjeneste i kirken der du bor, eller det kan gjøres utenom gudstjenesten, med bare de nærmeste til stede.
Ved dåp er det vanlig med dåpssamtale med presten i forkant. Gudstjenesten med dåp følger en fast ordning (liturgi). Selve dåpshandlingen skjer ved at du bekrefter at du vil bli døpt før vann helles tre ganger over hodet ditt, og presten sier «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens, og Den hellige ånds navn. Amen».
Når du døpes som ungdom vil du bruke konfirmantkappe under gudstjenesten. Den får du låne av kirken.