Prestetjenesten i storbykirken
Kronikk i Vårt Land
Av Kari Veiteberg, biskop i Oslo og
Gard Sandaker-Nielsen, leder av Oslo bispedømmeråd
Den norske kirke er en landsdekkende folkekirke. Det ligger i vår felles forståelse av begrepet «folkekirke» at kirken skal være til stede der folk bor, og være tilgjengelig for så vel medlemmer som søkende. Kirkens plass er like selvsagt i bygd som i by. Derfor arbeides det i disse dager med å legge gode økonomiske rammer for videre drift i de kommende år.
Kirkerådet har lagt frem forslag til ny fordelingsnøkkel mellom bispedømmerådene for tilskudd til menighetsprestetjenesten. Oslo bispedømme er i høy grad berørt av Kirkerådets forslag. Vedtas den nye fordelingsnøkkelen vil det medføre at det kuttes fem millioner i lønnsmidler til prestetjenestene i hovedstaden. Blir dette resultatet, vil vårt bispedømme måtte kutte om lag åtte presteårsverk. Det reduserer vår evne til å være en relevant kirke i Oslo. Vi mener at en kraftig svekkelse av kirken i Oslo vil være en svekkelse av hele kirken, for utviklingen innen vårt bispedømme viser i stor grad hvilken kontekst og utfordringer morgendagens kirke må arbeide ut fra.
Oslo er en av Europas raskest voksende byer. I Oslo ser vi voksende forskjeller i levestandard. Stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Mange møter ensomheten for første gang - kanskje som nyinnflyttet student, som nyskilt, eller som eldre aleneboende. Å møte disse gruppene gir kirken viktige arbeidsoppgaver, men arbeidet er ikke like målbart som kirkelige handlinger som vises i statistikk.
Oslo bispedømme speiler tydelig vår tids sterke samfunnsmessige og religiøse endringer, og stadig flere i Oslo, nær 28%, står nå utenfor ethvert tros- og livssynsamfunn. Oslo bispedømme har en tydelig målsetting om å være et sted hvor mennesker samles på tvers av forskjeller. Vi vil være engasjert i den offentlige samtalen, fremme rettferdighet og barmhjertighet og motarbeide utenforskap. For oss handler det blant annet om å føre et ordskifte i det offentlige rom for å sikre at samtalen om tro og verdier i samfunnet ikke går tapt. I dette kommunikasjonsarbeidet er prestene sentrale bidragsytere.
Oslo representerer også et stort multireligiøst landskap. Denne religiøse flerspråkligheten er unik for vår by. Nordøst i Oslo ligger Groruddalen som har en befolkning på 138.000. Dette er landets mest mangfoldige område, med innbyggere som har bakgrunn fra mer enn 140 land. Her jobber prester med spesialkompetanse i religionsdialog. Blant innvandrerne til bispedømmet er det også mange som er kristne, og det voksende mangfoldet av menigheter åpner for at mange kan få en ny opplevelse av fellesskap på tvers av kirkesamfunn og etnisitet. Migrantmenighetene er en viktig del av byens kristne mangfold og vi ser hvor viktig det er med prester som samarbeider på mange fronter og er bidragsytere til sosial bærekraft i våre nærmiljøer.
Frem mot 2040 er det forventet en stor befolkningsvekst i Oslo på om lag 25%. Bydelene Grünerløkka og Frogner har hver innbyggertall i størrelse med byer slik som Bodø, Sarpsborg eller Skien. På Fornebu ventes en eksplosiv befolkningsvekst, og om noen år vil det bo like mange på Fornebuhalvøya som på Lillehammer.
I Hovinbyen ser vi en liknende utvikling. Her er Oslos største byutviklingsområde som vil gi plass for titusenvis av nye boliger og arbeidsplasser. Her skapes det nye nærmiljø og nye nabolag og nye møteplasser. Nå kartlegger vi hvordan kirken også i dette området kan være diakonalt tilstede og invitere til relevante gudstjenester for mennesker i storbyen. Her har prestene en særdeles viktig plass for å sette religion på dagsorden som en konstruktiv kraft i bysamfunnet.
Kirkens drift er avhengig av fellesrådenes evne til å bidra med ressurser til vedlikehold av kirker, samt ressurser til bemanning i forbindelse med gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Vi er bekymret for den økonomiske situasjonen i fellesrådene. Sammenlignet med byer som Bergen, Stavanger og Trondheim er Oslo kommunes kirkebevilgning ca. 200 kroner mindre per kirkemedlem. Nedskjæringer i fellesrådslinjen påvirker i stor grad situasjonen i vårt bispedømme. Vi anbefaler at man arbeider med hvordan slike forhold kan reflekteres i fordelingsarbeidet.
Vi mener at den fordelingsnøkkel som nå skal vedtas må ta høyde for de storbyutfordringene som Oslo bispedømme står overfor. Dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss en folkekirke, må prestetjenesten i Oslo være rustet til å tjene langt flere enn bare medlemsmassen. Sammen må vi finne nye veier til fordeling slik at vi kan sikre en best mulig drift av kirken i de kommende år.