En samtale fant nylig sted i Oslo mellom en egyptisk kristen og en syrisk muslim. Begge har bodd mange år i Norge, men samtalen foregikk på arabisk. Syreren spurte hva den andre mente om ISIL. Min egyptiske venn sa at han tar avstand både fra deres ideologi og deres terror. Hvorpå syreren brukte sterke ord og truet med å drepe ham. Episoden er ikke enestående. Det hører med til historien at den kristne egypteren og hans familie har opplevd fysiske angrep fra muslimer i deres landsby i Egypt. Samtidig beretter han om bedrede relasjoner under det nåværende regime i hjemlandet.
Når flyktningers og asylsøkeres opphold skal vurderes, er det selvsagt at det ikke skal diskrimineres på grunn av religiøs tilhørighet. Hvert enkelt tilfelle skal avgjøres ut fra deres egen historie og på allmenne premisser. I denne vurdering hører også hensynet til kristnes situasjon i Midtøsten med. Så må kristne og muslimske samfunn, så vel som myndighetene bidra til et fellesskap som gir rom for begge – som beskyttelse mot enhver form for ekstremisme.
I vårt land har dialogen mellom kristne og muslimer så langt bidratt til gode relasjoner. Det er allerede flere år siden Den norske kirkes Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd Norge kom med en felleserklæring mot enhver form for ekstremisme. Sann dialog skyver ikke forskjeller og problemer under teppet, men har respekt som forutsetning og erkjenner at vi trenger hverandre for å bygge et fredelig og livssynsåpent samfunn.
- La hensynet til flyktningene og alle med beskyttelsesbehov, være forankret i deres menneskeverd og vår felles rettssikkerhet.
- La hensynet til barn og mindreårige speile den fremtid vi selv ville ønsket for våre egne barn.
- La de beslutningene som tas, uttrykke de verdier vi ønsker å bygge vårt samfunn på: en rettferd preget av frihet og gjensidighet, av rettferd, likeverd og medmenneskelighet.
Som kirke vil vi fortsette å bidra til mottak og integrering av flyktninger. Vårt ønske er et samfunn som gir barmhjertigheten rom.
Uttalelse fra Oslo biskop Ole Christian Kvarme
Deler av innlegget ble også holdt under Generaldebatten på Kirkemøtet 6. april 2016