Matteus 22, 17-22 Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18 Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19 Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20 og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21 «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22 De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.
1. Timoteus 2,1–41 Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. 2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. 3 Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
PREKEN
Gratulerer med dagen! Det er stort å få feire denne dagen her på Eidsvoll. Jeg kjenner at jeg står på historisk grunn. Grunnlovens sted. Jeg fylles med stolthet over nasjonens grunnleggere som gav oss en grunnlov som verner om frihet, demokrati og rett. Så er jeg stolt over et demokrati som har sørget for nødvendige endringer i grunnloven. At eksklusjonen av jøder ble opphevet i 1851. Munkeordener ble tillatt i 1897 og jesuitter i 1956.
Det er helt nødvendig at ny kunnskap får påvirke også grunnloven, og at vi som kan stemme, og det er ifølge grunnlovens § 50 alle borgere over atten år, bruker vår stemme til å stemme frem de vi mener er best egnet til å styre landet. Det er å gi keiseren hva keiserens er, mener jeg. Å ta del i samfunnsutviklingen, være med å påvirke, og forsøke å la Guds visjon for verden prege våre politiske valg. Vi mener ulikt om det, om hva som er beste for landet og verden. Det er helt ok og skal i frihetens navn være sånn. Men jeg tror at Jesus mente at kirken ikke skal være likegyldige til hva som skjer i den verden kirken er sendt til, men skal gi keiseren hva keiserens er, gjennom å aktivt ta del i samfunnet.
For her, i Norge, kan alle hevde sine meninger, helt fritt, og gjerne fortelle både ordfører, statsminister og Stortingspresident, at de er noen tåkefyrster og kalde fisker, som ikke forstår sitt eget og landets og folkets beste. Ytringsfrihet, meningsfrihet, trosfrihet, forsamlingsfrihet beskyttet av retten. Det er i sannhet noe å være takknemlig for: At vi lever i et fritt land! Der ikke bankkonto og slektskap og rett partibok avgjør om det er trygt å mene noe, men der alles frihet til å ytre seg faktisk vernes av myndighetene. Og i dette året legger Stortinget opp til en endring i grunnloven som gjør at domstolenes frihet blir vernet av grunnloven. Et godt grep i en tid der demokratier i verden korrumperer seg selv gjennom å stemme frem autoritære ledere.
I verdenshistorien, og også i verden i dag, er det slett ingen selvfølge å få leve i frihet. Å få tenke, tro og mene det man vil, å kunne si det høyt, å kunne organisere seg sammen med andre som tenker, tror og mener det samme. Det er noe ganske nytt. Og noe ganske sjeldent. Og verdt å takke for! Og det samme gjelder å få leve i fred. Det er også noe som mange mennesker gjennom alle tider, ikke har fått oppleve. At det er fred i landet, at krigshandlinger ikke finner sted, og ikke minst at det er sånn så lenge at det kjennes som en selvfølge. Som noe man fort kan glemme å takke for. Men vi nordmenn er ikke der lenger. For verdens kriger har kommet så tett på. Fred og frihet er sjeldent. Krigen Putin og russiske styresmakter fører mot Ukraina er forkastelig, og må ta slutt. Bombingen av palestinere på Gaza, som nå har vart i mer enn syv måneder etter terrorangrepet Hamas utførte mot sivile israelere 7. oktober, er helt forferdelig, og en stor krise for verdenssamfunnet. Bombingen må ta slutt. Jeg henstiller til våre myndigheter, og til FN, om å fortsette og forsterke arbeidet for å få en slutt på verdens kriger. Mennesker lider i krigshandlinger og krigslignende tilstander så mange steder, Sudan, Etiopia, Haiti og Myanmar er bare noen av alle de land der kriger herjer. Vi ber for alle som lider og er offer for krig og konflikt, og vi ber om frihet og rettferdighet for alle jordens mennesker.
FRIHET OG FRED. Bare smak på ordene. Kjenn på følelsen. Og kjenn om du ikke i samme øyeblikk blir fylt med TAKKNEMLIGHET.
Takknemlighet kan skape en kilde å øse av som aldri går tom og som blir til velsignelse for mange. For den som er takknemlig, husker oftere at det hen har fått del i, ikke er noe som er fortjent, men at det kan se ut til å være ganske tilfeldig, at akkurat hun eller han, eller du, eller jeg, skulle komme til å få del i akkurat de godene som vi har del i.
Pave Franz sier, når han møter fanger, uteliggere, rusmisbrukere, flyktninger og andre hardt prøvede mennesker: Why them and not me? Det er et spørsmål vi kan stille oss på vår nasjonaldag når vi feirer oss selv: Why us, and not them?
Det er grunn til å være takknemlig for hellet i livet. Og takken kan vi rette til Gud, slik vi blir minnet om i leseteksten i dag: Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.
Den som er takknemlig, unner oftere andre de samme godene. For den ønsker ikke å samle skattene og holde dem for seg selv, men finner glede i å dele. Den som er takknemlig, kan lettere ane at alt vi har fått, er gitt oss, og at vi ikke har rett til å nekte andre de samme godene.
Så på denne nasjonaldagen, takker vi Gud for at vi får leve i fred og frihet, og vi ber om at alle mennesker må få oppleve det samme.
Vi takker Gud for frelsen, for friheten i Jesus Kristus, og for løftet om at Gud vil sette verden fri.
Vi ber om hjelp til å dele av det vi har fått. Med alle landets folk, og da tenker jeg særlig på Norges urfolk og minoriteter, med nye generasjoner, med nye medborgere med røtter i alle verdens land, og med hele verden.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, vår skaper, frigjører og livgiver, som var, er og blir en sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.